Høyesterett: Oslo kommune må betale tilbake eiendomsskatt for 2016

Byrådet vil foreløpig ikke si om alle, ikke bare saksøkerne, vil få penger tilbake. «En selvfølge at alle får», mener Høyre.

Mens boligeiere i villastrøk med dyrere boliger, som her på Grefsen/Kjelsås, stort sett må betale eiendomsskatt, slipper mange eiere av leiligheter helt unna. Det er lovlig, slår Høyesterett fast.

Rundt 3400 privatpersoner, med støtte fra Huseiernes Landsforbund, hadde saksøkt Oslo kommune om eiendomsskatten. Tirsdag falt den endelige dommen i Høyesterett.

Kommunen overholdt ikke den lovbestemte fristen for utskriving av eiendomsskatt da skatten ble innført våren 2016.

Kommunen må dermed betale tilbake eiendomsskatt til dem som er del av gruppesøksmålet og som samtidig påklaget utskrivingsvedtaket for sin eiendom til kommunen innen klagefristen.

Les også

LES OGSÅ: Unge Høyre vil åpne for byrådssamarbeid med MDG

Les også

LES OGSÅ: «Bompengepartiet» stormer frem også i Oslo. Det er spesielt på østkanten at de vinner velgere.

Kommunen vant på det sentrale punktet

Det andre punktet Oslo kommune var saksøkt for, at selve modellen de har valgt for skatten er ugyldig, fikk saksøkerne ikke medhold på.

Kommunen er i sin fulle rett til å utforme skatten med et svært høyt bunnfradrag, slik at majoriteten av boliger er fritatt.

Da skatten ble innført, var bunnfradraget på 4 millioner kroner, og beløpet er senere blitt økt. På grunn av utregningsmåten betød det at boliger med en anslått markedsverdi under 5 millioner kroner, slapp skatt helt det første året.

Konsekvensen var at rundt tre av fire boliger i Oslo ikke ble beskattet.

Finansbyråd Robert Steen (t.v.), byrådsleder Raymond Johansen og resten av byrådet vant på det sentrale punktet i Høyesterett. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.

– For oss har det vært viktig å kunne skjerme mindre verdifulle eiendommer fra eiendomsskatt. Jeg er glad for at et enstemmig Høyesterett mener det rødgrønne byrådet var i sin fulle rett ved innføringen av en moderat eiendomsskatt for å finansiere nødvendige velferdsløft, sier finansbyråd Robert Steen (Ap).

– Høyesterett har altså bekreftet at norske kommuner har stor skjønnsfrihet i utformingen av eiendomsskatt og frihet til å utforme sin politikk, sier Steen også.

Vil ikke si om alle får penger tilbake

Hvis alle som betalte inn eiendomsskatt dette året skal få tilbakebetalt, vil det koste kommunen rundt 250 millioner kroner.

Det rødgrønne byrådet lover å så raskt som mulig å betale tilbake penger til saksøkerne. Ifølge E24 er det rundt 1000 av dem som har krav på dette. Det er fortsatt ikke klart hvor høyt dette beløpet blir, men pressekontakt Nina Gopinder Pannu i Oslo kommune anslår overfor E24 at det vil bli et sted mellom 10 og 15 millioner kroner.

Foreløpig vil ikke byrådet si noe om hvorvidt andre huseiere også vil få tilbakebetalt penger.

– Det er for tidlig å si noe om det. Vi må gå gjennom dommen, sier byrådssekretær Åsmund Strand Johansen.

Advokat Bettina Banoun i Wiersholm, som var prosessfullmektig for saksøkerne, påpeker at dommen inneholder noen nyanser.

– Det er verdt å merke seg at Høyesterett slo fast at Oslo kommune «beveget seg nær den grensen» eiendomsskatteloven setter, og at fritak av 80 prosent av boligene «ofte vil være uforenlig» med eiendomsskatteloven. Etter vårt syn blir det spennende å se om bystyret ønsker å fortsette en praksis hvor det balanseres på grensen til det ulovlige, sier hun.

Les også

LES OGSÅ: Oslo kommune har milliardoverskudd – selv uten eiendomsskatten

Huseiernes Landsforbund: – En viktig avklaring

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund er fornøyd med dommen.

– Hovedspørsmålet til modellen om eiendomsskatt er vi ikke overrasket over at Høyesterett overlater til politikken å bestemme. Men at Oslo kommune ikke overholdt fristene, er likevel en viktig seier for oss. Det viser at det var en riktig avgjørelse å bringe det inn for rettsapparatet. Vi har nå en tydelig forventning til Oslo kommune om at alle skattytere for 2016 får tilbakebetalt skatt, ikke bare dem som står bak dette gruppesøksmålet, sier Meyer.

– Regner du dette om en seier?

– Det var en viktig avklaring. Og en helt nødvendig påminnelse til norske kommuner om at det ikke nytter å overkjøre skattytere og ta snarveier.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Høyre: – En selvfølge at alle får

Høyre har tidligere krevd at også andre må få tilbakebetalt penger. Det står partiet fast på.

– Dette er et sviende nederlag for byrådet, og det er ille at byrådet svikter så grunnleggende, sier Eirik Lae Solberg, Høyres byrådslederkandidat.

Han synes det er bra at saksøkerne som urettmessig betalte eiendomsskatt i 2016, blir tilbakebetalt.

– Men jeg tar det som en selvfølge at alle som betalte eiendomsskatt i 2016, likebehandles og får penger tilbake. Og jeg forventer at byrådsleder Raymond Johansen bekrefter dette, sier Solberg.

Solberg mener dommen viser at byrådets skatteiver har vært for stor, og han minner om at Høyre går til valg på å fjerne eiendomsskatten på privatboliger.

– Det er urovekkende at Ap ikke har bedre styring på dette enn at de blir dømt i Høyesterett.

– Kommunen får medhold i hovedspørsmålet i saken, som omhandler størrelsen på bunnfradraget?

– Eiendomsskatten rammer tilfeldig. Dommen endrer ikke på det. Og det er alvorlig at byrådet har skrevet ut en ulovlig eiendomsskatt og hastet den gjennom i 2016, sier Solberg.

Tror dommer får konsekvenser over hele landet

Både Oslo kommune og KS (kommunesektorens organisasjon) mener avgjørelsen fra Høyesterett sterkt begrenser kommuners mulighet til å skrive ut eiendomsskatt første året etter et politisk skifte ved valg.

– Det er skuffende at Høyesterett er kommet til fristen for nyutskriving er 1. mars og ikke innen utgangen av juni, slik som ved utskriving av eiendomsskatt for aller første gang. En slik rettsforståelse har som konsekvens at noen kommuner vil få ett år mindre effekt av et vedtak om å innføre eiendomsskatt enn andre kommuner, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.

Byrådet i Oslo peker på det samme.

– Denne beslutningen legger en betydelig begrensning på et nytt kommunestyres mulighet til raskt å realisere politikken man går til valg på, sier Robert Steen.

  • Her finner du dommen i sin helhet.