Oslo

Endelig ramadan

I år varer den muslimske fasten i 19 timer. Likevel gleder tusenvis av muslimer seg til god mat og mer bønn i denne måneden, skriver Wasim K. Riaz, journalist i Aften.

I år fraråder Helsedirektoratet samosa og jalebi, og anbefaler de fastende å spise mer frukt og grønt. Det blir ikke lett fordi festmaten er blitt en del av fasten.
  • Wasim K. Riaz

Nå er det bare tre minutter igjen, sier en gutt.

— På mobilen min står det at det er igjen to minutter, sier en eldre herre.

Slike samtaler rundt middagsbordet er dagligdagse i muslimske hjem som teller ned til solnedgang i fastemåneden ramadan som startet for en uke siden. Da har man hverken spist eller drukket fra cirka klokken 03.30 til 22.15 på kvelden. For fasten starter ved daggry og varer til solnedgang. De lange sommerdagene i nord gjør at fasten er ekstra lang om sommeren. Til gjengjeld er den ganske kort i vintermånedene.

Mens jeg tidligere nærmest ble bombardert med spørsmål av kolleger og andre etniske nordmenn som lurte på om vi har lov til å drikke vann i løpet av dagen, om det er vanskelig å klare seg uten mat og drikke osv., har disse spørsmålene uteblitt denne gangen. Kanskje fordi fasten ikke er noe nytt fenomen i dagens Norge, men har vært her i over 40 år.

Mange intensjoner

Til tross for sulten og tørsten som begynner å melde seg ved 18-tiden, får man en styrke ved å tenke på intensjonene med fasten. Motivasjon om å hjelpe de fattige skal styrkes gjennom fasten. Hvis vi alltid er mette og har alt vi ønsker og liker, kan vi neppe kjenne hvordan de fattige har det. Selv om man får en solid middag på kvelden (iftar), husker man litt av dagen der man har sett kolleger og andre spise lunsj.

Fasten skal blant annet lære oss å være tålmodige. Selv når man blir urettferdig behandlet eller provosert, skal man bare si: Jeg blir ikke provosert, for jeg faster.

Denne måneden er også den helligste for muslimene. Og mange finner mer tid til bønn. Alle moskeene i byen har nemlig fellesbønn hver kveld under fasten. I løpet av de 30 dagene skal imamen resitere hele Koranen under bønnen, og det utenat.

Gode råd

Det er ingen hemmelighet at mange muslimer overspiser etter at solen har gått ned. De såkalte iftar-middagene ved solnedgang er blitt en populær møteplass for familiene. Da er bordet dekket med ekstra god mat. Sukkerbomber som jalebi eller friterte småretter som samosa og pakora er for eksempel en selvfølge i mange pakistanske hjem. Noen vil si at denne fråtsingen er i strid med fastens intensjoner.

I år har til og med Helsedirektoratet kommet med gode råd og anbefalinger om kosthold i ramadan. For mange kan de gode rådene oppfattes som en festbrems. Direktoratet fraråder blant annet brus, baklava, jalebi og andre søtsaker ved solnedgang.

Men det er ikke alltid lett å holde rådene. Særlig hvis man bor i et område med andre muslimske familier: Forleden dag ringte noen på hos oss ved 22-tiden. Det var nabojenta med en tallerken full av nystekte samosaer. Og de smakte godt etter en lang dag uten mat og drikke.

Kommentaren er skrevet av Wasim K. Riaz, journalist i Aften.