Vil omskape Munchmuseet til en flerkulturell møteplass

Når det nye Munchmuseet står ferdig i Bjørvika i 2019, kan det gamle bygget på Tøyen utvikles til en flerkulturell møteplass for beboere i bydelen.

Det er tanken til interiørarkitekten Hedda Torgersen.

Nylig vant 25-åringen Statsbyggs pris for fremragende interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Bergen for prosjektet «Fra Munch til mangfold». I det som var hennes masteroppgave ved høyskolen, har hun omskapt museumsbygningen den dagen den står tom, til en lavterskel møteplass for barn, ungdom og familier på Tøyen.

— Det var mye debatt rundt Munchmuseet i den perioden vi skulle søke til masterprogrammet. Samtidig leste jeg en veldig negativ vinklet artikkel om Tøyen, hvor bydelen ble omtalt som en ghetto. Statistikken viste også at ett av tre barn på Tøyen lever under fattigdomsgrensen, og bydelen har en høy andel av utenlandske familier. Dette trigget meg til å gå løs på denne oppgaven, sier Torgersen.

Tilbake til originalen

Museumsbygningen, som i dag huser Munchs kunstskatter, er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust, og sto ferdig i 1963. Senere er bygget blitt utvidet to ganger. Dagens bygning skiller seg derfor vesentlig fra den originale bygningsmassen, både i form og materialbruk. Hedda Torgersen har derfor valgt å ta bygget tilbake til originalen i sin visjon.

— Slik bygningen fremstår i dag er den ikke så superspennende, men jeg har studert en del bilder av hvordan bygget var tiltenkt å være. På grunn av ulike sikkerhetstiltak er byggets identitet blitt litt borte. Derfor har jeg valgt å ta museumsbygningen tilbake slik den var, sier hun.

Blant annet fikk arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust tegnet inn en rekke store lysåpninger i taket i utstillingsrommene, for å slippe inn naturlig lys. Disse er senere blitt tettet igjen for å sikre at Munchs kunst ikke blir skadet.

Åpne fasadevegger i glass er også blitt tettet igjen, mens den opprinnelige atriumhagen med store vannspeil ikke lenger er tilgjengelig for publikum. Alt dette av sikkerhetshensyn.

— Jeg har forsøkt å beholde selve uttrykket til bygget ganske likt slik det er i dag. Det eneste jeg har foreslått er å åpne opp de nevnte takvinduene, fasaden og atriumhagen, sier hun.

Intervjuet beboerne

Fortsatt har ikke Oslo kommune bestemt seg for hva bygget skal brukes til den dagen det nye Munchmuseet står ferdig i Bjørvika.

Underveis i prosjektet har arkitekten gjennomført en rekke intervjuer med beboere på Tøyen. Signalene var tydelige på at de ønsket seg et felles møtested. Torgersen mener derfor at bygningen kan utvikles til å bli en møteplass for familier fra ulike kulturer. Gjennom ulike aktiviteter kan bygget bidra til å bygge bro på tvers av kulturer og sosial bakgrunn.

— Jeg har fokusert på å fylle bygget med inkluderende aktiviteter som gjør det enkelt å komme i kontakt med andre mennesker, sier Torgersen.

Der det i dag henger Munch, foreslår Torgersen å lage klatrevegger, turnområde, rom for spill, dans, håndarbeid og filmvisninger, foruten lese og lekserom, og egne verksteder. Et stort felleskjøkken kan samtidig bli en arena for å dele ulike matkulturer.

— Et lavterskeltilbud

— I atriumhagen ser jeg for meg en parsellhage. I tillegg til at innbyggerne får en tilknytning til bygget gjennom å eie sin egen boks, så er det en lavterskel måte å komme i kontakt med andre på, sier hun.

Dette er jo ingen konkrete planer, men en mulighetsstudie fra min side, sier Torgersen, som nå jobber som interiørarkitekt i Metropolis.

Sjefarkitekt Gisle Erlien i Statsbygg kaller prosjektet «Fra Munch til Mangfold» for innovativt, troverdig og lekent.

— Hedda Torgersen har våget å tenke nytt, her har hun sett muligheten for å skape en ny form for møteplass. Samtidig er dette en elegant måte å tenke gjenbruk av eksisterende bygninger på, blant annet ved å skape nye rom inne i de eksisterende rommene, sier Erlien.

- Spennende innspill

— Dette var både morsomt og spennende. Det er fortsatt ikke bestemt hva dette bygget skal brukes til, vi er derfor i en fase hvor det er fint med slike innspill for å se hvilke muligheter som finnes.

Det sier Rina Mariann Hansen, kulturbyråd i Oslo. Hun understreker at det allerede jobbes med å skape nye tilbud på Tøyen, men vil ikke forskuttere bruken av Munchmuseet.

Det eneste hun kan love, er at bygget hverken skal bli hotell, leiligheter eller kjøpesenter.

— Det skal bli tilgjengelig for offentligheten. Samtidig skjønner jeg tilbakemeldingene denne arkitekten har fått fra sin intervjurunde med beboerne, hvor det ble etterlyst samlingssteder. Dette forslaget viser hvilke potensial bygget har, sier hun.

Direktør ved Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen, deler byrådens oppfatning.

— Det er flott at slike kreative og dyktige unge mennesker engasjerer seg i hva som er en fornuftig bruk av bygningen. Samtidig er dette et bygg som er viktig historisk, og som mange har et forhold til, sier han.