Byrådet utsetter den største saken til etter valget i 2019
Den nye kommuneplanen, som legger premisser for all utbygging i Oslo, blir forsinket. Opposisjonen reagerer kraftig.
Alle kommuner i landet er lovpålagt å ha en kommuneplan. Kommunene må ta den opp til vurdering hver valgperiode.
Enkelt forklart er det en helhetlig plan for utvikling, med overordnede retningslinjer for hvor mye som kan bygges på ulike steder. Dette er den største og mest komplekse enkeltsaken de folkevalgte behandler i løpet av fire år.
Oslo rekker bare å få halvparten av sin plan ferdig i tide, byrådet er forsinket i arbeidet.
Den såkalte arealdelen av planen vil først bli behandlet av bystyret etter valget i 2019. Det er denne som er viktigst da den inneholder alle juridisk bindende kart og bestemmelser, som utbyggere må forholde seg til.
Men samfunnsdelen av planen – som ikke er juridisk bindende, men inneholder politiske ambisjoner – skal derimot behandles før valget.
LES OGSÅ: Dette mener Oslo-folk om Bilfritt byliv
Fikk vite om det i en bisetning
Den borgerlige opposisjonen i bystyret reagerer kraftig på utsettelsen.
– Arealdelen er konkretiseringen av hva man vil. Det er kartene i arealdelen som bestemmer, ikke fine ord i samfunnsdelen, sier Pia Farstad von Hall (H).
– Vi har vært tydelige på at dette må behandles samlet, de to er grunnleggende vevd sammen. Nå skal vi vedta samfunnsdelen med politiske mål uten å vite hva som faktisk er konsekvensutredet, siden det først kommer i arealdelen, sier Camilla Wilhelmsen (Frp).
Bystyret er ikke blitt orientert om utsettelsen på vanlig måte. Det var direktør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten som først nevnte det for politikerne og da i en annen sammenheng: Utsettelsen kom opp da hun presenterte etatens budsjettplaner i 2019 for bystyrets byutviklingskomité.
– Det vitner om et byråd som ikke har helt kontroll, mener Espen Ophaug (V).
KOMMENTAR: «Her er Plan- og luftslottetaten i full sving», skriver Andreas Slettholm om de storstilte planene for Skøyen
Hva blir konsekvensen?
For byrådspartiene er det en risiko med utsettelse – de risikerer ikke å få vedtatt det de ønsker hvis de taper valget.
Det er for eksempel strid om småhusområdet på Smestad skal skjermes eller fortsatt defineres som utviklingsområde, med sanering og mangedobling av antall boliger som resultat. De borgerlige vil skjerme området, byrådspartiene vil ikke det.
Potensielt kan man få en situasjon hvor et venstresideflertall vedtar samfunnsdelen, mens et borgerlig flertall etter valget vedtar arealdelen, slik at de to delene av planen ikke henger sammen.
Samtidig har du områder hvor det er vedtatt sterk fortetting, men foreslått tatt ut av planen. Det gjelder blant annet det mye omtalte småhusområdet Nedre Grefsen. Nå må beboerne der vente enda lenger på en formell avklaring.
Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) mener at det i praksis ikke blir et problem.
– Utsettelsen får ingen praktiske konsekvenser. Endringene vi har foreslått, vil bli førende når bystyret vedtar samfunnsdelen nå i vinter. Det betyr at områder som for eksempel Nedre Grefsen ikke lenger vil anses som utviklingsområde i Plan- og bygningsetatens arbeid. Derfor er det oppsiktsvekkende og uansvarlig hvis de borgerlige nå prøver å spre tvil om dette, sier hun.
LES OGSÅ: T-banen får ny tunnel og to helt nye stasjoner i sentrum
Mener utsettelse er helt nødvendig
Marcussen forsvarer utsettelsen med at byrådet har lagt opp til en mer bred og åpen behandling av kommuneplanen.
– Det tar tid, men det viktigste for oss er at vi skaper en byutvikling som også skjer på innbyggernes premisser, ikke bare utbyggernes, sier hun.
– Vårt byråd har innført en helt ny standard for medvirkning i viktige planprosesser. Vi fikk over 1000 innspill til kommuneplanen, og det har derfor tatt noe lengre tid med behandlingen enn vi forutså. Demokrati og grundig medvirkning tar tid, men leder også frem til langt bedre vedtak, sier Marcussen.
