Oslo

Innvandrerne sto bak Oslos første treningsbølge

I 1855 startet en aldri så liten treningsrevolusjon i Oslo. Da etablerte den østerrikske bokbinderen Joseph Stockinger Norges første turnforening.

Innen linjegymnastikken står disiplin i sentrum. Denne gjengen var elever ved Vestheim skole rundt 1900.
  • Øyvind Bosnes Engen
Bislet bad, Norges eldste svømmehall, brukes til trening den dag i dag. Bildet er tatt i 1923, bare tre år etter at badet ble ferdigstilt.
Svømmere i aksjon i Norges første svømmehall, Bislet bad, 1923.
Pensjonister trener i friluft i 1930-årene.
Løpetrening i Sportsklubben Njård anno 1949.
Året er 1950, og elevene på Ila skole har gymtime.
Gymnasiaster trener på Frogner stadion, 1953.
Linjegymnastikk i stor skala: Stedet er Ingierstrand, og året er 1955.
Denne gjengen med Philips-ansatte har funnet tid til en treningsøkt i arbeidsdagen. Bildet er tatt i 1974.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post


Gymnastikken som fant sted i Christiania Turnforenings turnhall var i første omgang en innvandreraktivitet, særlig populært blant tysktalende håndverkere.

— Men det ble en levedyktig forening der også nordmenn etter hvert deltok, sier idrettshistoriker og professor Matti Goksøyr ved Norges idrettshøgskole (NIH).

For folk flest

Tidligere hadde trening vært langt mer eksklusivt: Det begrenset seg gjerne til studenter som møttes jevnlig for å fekte eller offiserer som arrangerte private kurs i ridning og svømming. Med Christiania Turnforening fikk oslofolk flest for første gang muligheten til å delta i organisert trening, forteller Goksøyr.

Mot slutten av 1800-tallet ble en rekke rene idrettsklubber stiftet, samtidig som de opprinnelige turnforeningene begynte å tilby andre idretter.

— Gymnastikk- og turnbevegelsen anså seg selv som en del av idretten, men som den mest fornuftige delen av idretten. Den skulle ligge i bunnen for all annen idrett, og først når man hadde gymnastiske ferdigheter, kunne man begynne med annen idrett, sier Goksøyr.

Trener på egen hånd

I etterkrigstiden tapte imidlertid gymnastikken terreng, og den tv-sendte Trim-kampanjen fra 1967 med påfølgende joggebølge banet vei for mer individuelle treningsformer.

- Gymnastikken hadde en disiplin i seg, som virket veldig fremmed for det moderne mennesket, sier professor emeritus Gunnar Breivik ved NIH:

— Det skjedde en individualisering av treningen og en frigjøring fra den organiserte idretten. Folk fant ut at de kunne trene på egen hånd.

Sentrene skjøt fart

Det var imidlertid ikke før 1980-tallet at fremveksten av de moderne, kommersielle treningssentrene begynte å skyte fart. Breivik forteller at andelen som bruker treningssentre har økt fra 8 til mer enn 30 prosent av befolkningen siden 1985.

— Det oppsto en konflikt mellom idrettsforbundet og de kommersielle aktørene om hvorvidt idrettsklubbene skulle ha del i overskuddet fra treningssentrene. Den kampen tapte idretten, sier Breivik.

  1. Les også

    En frihavn for fine fruer

  2. Les også

    Da taxi var et fremmedord

  3. Les også

    Oslos eldste apotek blir borte

  4. Les også

    Originalene som forsvant

  5. Les også

    Da rulletrappen kom til Norge

  6. Les også

    «Dyre-Lisa» var Oslos første dyrebeskytter

  7. Les også

    Kjelleren som ble stengt

  8. Les også

    17. mai er vi så glad i …

  9. Les også

    Da Churchill inntok Oslo

  10. Les også

    Ikke rør trikken min!

  11. Les også

    Oslovåren på to hjul og ballongdekk

  12. Les også

    Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna

  13. Les også

    Snøfattige vintre skapte Holmenkollbakken

  14. Les også

    Kristianias blodige historie

  15. Les også

    «Det blir ingen filmanmeldelse i dag. Colosseum brenner»

  16. Les også

    - Da veivalsen gikk på dampkraft

  17. Les også

    Mamma mia! Mødre gjennom 150 år

  18. Les også

    Før V-stilen inntok Oslo

  19. Les også

    Tiger på tanken i Tigerstaden

  20. Les også

    Da «Svartemarja» var ordentlig svart

  21. Les også

    Staal i been og arme

  22. Les også

    Da snøplogen hadde fire ben

  23. Les også

    Oslojul i svart-hvitt

  24. Les også

    Skikkelig «Old school» mathall

  25. Les også

    På glattisen i 1870

  26. Les også

    Gutta som burde vært med på «movember»

  27. Les også

    Ut og spise i 1905

  28. Les også

    «Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»

  29. Les også

    Da lysreklamen kunne være gigantisk

  30. Les også

    Romfolket i gamle Oslo

  31. Les også

    60-tallets moteløver

  32. Les også

    Bogstadveiens forvandling

  33. Les også

    - Unnskyld har De kjøpt billett?

  34. Les også

    På sentershopping i 1902

  35. Les også

    Her kommer polvarene til toget i 1935

  36. Les også

    Var alle sprekere før?

  37. Les også

    Frukt og grønt i gamle Oslo

  38. Les også

    Byen i røyken

  39. Les også

    Her er klassen klar for første skoledag i 1893

  40. Les også

    Historiske glimt fra Grønland

  41. Les også

    Oslo sett med historiske ølbriller

  42. Les også

    Parkliv med historisk sus

  43. Les også

    Strandløvene fra 1919-1959

  44. Les også

    Utepils anno 1925-1965

  45. Les også

    Her er Oslos tapte kinoperler