Innvandrerne sto bak Oslos første treningsbølge

I 1855 startet en aldri så liten treningsrevolusjon i Oslo. Da etablerte den østerrikske bokbinderen Joseph Stockinger Norges første turnforening.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post

Gymnastikken som fant sted i Christiania Turnforenings turnhall var i første omgang en innvandreraktivitet, særlig populært blant tysktalende håndverkere.

— Men det ble en levedyktig forening der også nordmenn etter hvert deltok, sier idrettshistoriker og professor Matti Goksøyr ved Norges idrettshøgskole (NIH).

For folk flest

Tidligere hadde trening vært langt mer eksklusivt: Det begrenset seg gjerne til studenter som møttes jevnlig for å fekte eller offiserer som arrangerte private kurs i ridning og svømming. Med Christiania Turnforening fikk oslofolk flest for første gang muligheten til å delta i organisert trening, forteller Goksøyr.

Mot slutten av 1800-tallet ble en rekke rene idrettsklubber stiftet, samtidig som de opprinnelige turnforeningene begynte å tilby andre idretter.

— Gymnastikk- og turnbevegelsen anså seg selv som en del av idretten, men som den mest fornuftige delen av idretten. Den skulle ligge i bunnen for all annen idrett, og først når man hadde gymnastiske ferdigheter, kunne man begynne med annen idrett, sier Goksøyr.

Trener på egen hånd

I etterkrigstiden tapte imidlertid gymnastikken terreng, og den tv-sendte Trim-kampanjen fra 1967 med påfølgende joggebølge banet vei for mer individuelle treningsformer.

- Gymnastikken hadde en disiplin i seg, som virket veldig fremmed for det moderne mennesket, sier professor emeritus Gunnar Breivik ved NIH:

— Det skjedde en individualisering av treningen og en frigjøring fra den organiserte idretten. Folk fant ut at de kunne trene på egen hånd.

Sentrene skjøt fart

Det var imidlertid ikke før 1980-tallet at fremveksten av de moderne, kommersielle treningssentrene begynte å skyte fart. Breivik forteller at andelen som bruker treningssentre har økt fra 8 til mer enn 30 prosent av befolkningen siden 1985.

— Det oppsto en konflikt mellom idrettsforbundet og de kommersielle aktørene om hvorvidt idrettsklubbene skulle ha del i overskuddet fra treningssentrene. Den kampen tapte idretten, sier Breivik.