Innvandrerne sto bak Oslos første treningsbølge
I 1855 startet en aldri så liten treningsrevolusjon i Oslo. Da etablerte den østerrikske bokbinderen Joseph Stockinger Norges første turnforening.
Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.
Se bildene i bildekarusellen over!
Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post
Gymnastikken som fant sted i Christiania Turnforenings turnhall var i første omgang en innvandreraktivitet, særlig populært blant tysktalende håndverkere.
— Men det ble en levedyktig forening der også nordmenn etter hvert deltok, sier idrettshistoriker og professor Matti Goksøyr ved Norges idrettshøgskole (NIH).
For folk flest
Tidligere hadde trening vært langt mer eksklusivt: Det begrenset seg gjerne til studenter som møttes jevnlig for å fekte eller offiserer som arrangerte private kurs i ridning og svømming. Med Christiania Turnforening fikk oslofolk flest for første gang muligheten til å delta i organisert trening, forteller Goksøyr.
Mot slutten av 1800-tallet ble en rekke rene idrettsklubber stiftet, samtidig som de opprinnelige turnforeningene begynte å tilby andre idretter.
— Gymnastikk- og turnbevegelsen anså seg selv som en del av idretten, men som den mest fornuftige delen av idretten. Den skulle ligge i bunnen for all annen idrett, og først når man hadde gymnastiske ferdigheter, kunne man begynne med annen idrett, sier Goksøyr.
Trener på egen hånd
I etterkrigstiden tapte imidlertid gymnastikken terreng, og den tv-sendte Trim-kampanjen fra 1967 med påfølgende joggebølge banet vei for mer individuelle treningsformer.
- Gymnastikken hadde en disiplin i seg, som virket veldig fremmed for det moderne mennesket, sier professor emeritus Gunnar Breivik ved NIH:
— Det skjedde en individualisering av treningen og en frigjøring fra den organiserte idretten. Folk fant ut at de kunne trene på egen hånd.
Sentrene skjøt fart
Det var imidlertid ikke før 1980-tallet at fremveksten av de moderne, kommersielle treningssentrene begynte å skyte fart. Breivik forteller at andelen som bruker treningssentre har økt fra 8 til mer enn 30 prosent av befolkningen siden 1985.
— Det oppsto en konflikt mellom idrettsforbundet og de kommersielle aktørene om hvorvidt idrettsklubbene skulle ha del i overskuddet fra treningssentrene. Den kampen tapte idretten, sier Breivik.
Les også
En frihavn for fine fruer
Da taxi var et fremmedord
Oslos eldste apotek blir borte
Originalene som forsvant
Da rulletrappen kom til Norge
«Dyre-Lisa» var Oslos første dyrebeskytter
Kjelleren som ble stengt
17. mai er vi så glad i …
Da Churchill inntok Oslo
Ikke rør trikken min!
Oslovåren på to hjul og ballongdekk
Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna
Snøfattige vintre skapte Holmenkollbakken
Kristianias blodige historie
«Det blir ingen filmanmeldelse i dag. Colosseum brenner»
- Da veivalsen gikk på dampkraft
Mamma mia! Mødre gjennom 150 år
Før V-stilen inntok Oslo
Tiger på tanken i Tigerstaden
Da «Svartemarja» var ordentlig svart
Staal i been og arme
Da snøplogen hadde fire ben
Oslojul i svart-hvitt
Skikkelig «Old school» mathall
På glattisen i 1870
Gutta som burde vært med på «movember»
Ut og spise i 1905
«Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»
Da lysreklamen kunne være gigantisk
Romfolket i gamle Oslo
60-tallets moteløver
Bogstadveiens forvandling
- Unnskyld har De kjøpt billett?
På sentershopping i 1902
Her kommer polvarene til toget i 1935
Var alle sprekere før?
Frukt og grønt i gamle Oslo
Byen i røyken
Her er klassen klar for første skoledag i 1893
Historiske glimt fra Grønland
Oslo sett med historiske ølbriller
Parkliv med historisk sus
Strandløvene fra 1919-1959
Utepils anno 1925-1965
Her er Oslos tapte kinoperler