Oslo

Helene (25) valgte fisking i Oslofjorden fremfor kontorjobb

Frem til påske driver Helene Kristoffersen forsøksfiske og tester ut ulike typer teiner og fiskesteder.
Harald Kristoffersen har solgt fisk ved Rådhuskaia i mange år. Nå skal Helene Kristoffersen overta.
Kongesneglen (foran) er en delikatesse som mange ikke kjenner. Eremittkrepsen (bak) er også en ressurs som er lite utnyttet.
Fiskeryrket er også mye papirarbeid, for all fangst må rapporteres.
Båten har to motorer på 375 krefter hver, og et lavt forbruk av drivstoff.
Det er mange tunge tak, til tross for mange hjelpemidler om bord.

Lesesaler og møterom er byttet ut med teiner fulle av reker, fisk, snegler og kråkeboller for Helene Kristoffersen.

  • Heidi Anne Johnsen

Det er vindstille og havblikk ved Malmøya, innerst i Oslofjorden. Hvite måker seiler over fiskebåten «Helene», som ligger klar til å dra ut. Isen har lagt seg i en tynn hinne rundt det gule skroget, men brekker opp når båten skyter fart utover fjorden.

Om bord står Helene Kristoffersen og fyller fiskeavskjær til agn i teinene. 25-åringen satser på et liv som kystfisker. Hun fører med det en tradisjon videre, for familien har fisket i Oslofjorden i 14–15 generasjoner.

Men valget har ikke vært lett. Helene har tatt en utdannelse innen administrasjon og ledelse på universitetsnivå.

— Jeg har aldri følte aldri noe press til å overta. Men jeg har alltid elsket å være med på sjøen og fiske, sier hun.

Mannsdominert yrke

— Fiskemiljøet har tatt godt imot meg. Selvfølgelig er det noen fysiske utfordringer i det å være kvinne. Og i fremtiden når jeg får familie.

Helen fisker sammen med faren, Harald Kristoffersen. Men han er 63 år og snart pensjonist. I fremtiden må Helene klare seg alene om bord.

Men de største problemene er at utstyr og hjelpemidler, som støvler og klær, er designet for menn.— Ellers gjør vi stadig forbedringer for å gjøre ting enklere og lettere slik at kroppen ikke slites ut for tidlig. For når det står på under fisket, prioriterer vi å få inn fangsten fremfor å løfte riktig.

Forbereder seg på å fiske alene

Helene satser på teinefiske. Å fiske med trål er et veldig tungt arbeid, og hun ser etter nye muligheter og metoder for å klare seg alene om bord. Ennå er de to om bord, men faren Harald Kristoffersen, er snart pensjonist.

Den gamle fiskeskøyten ble solgt. Før jul var Helenes nye båt klar, en katamaran på 35 fot, ombygget for å tilfredsstille nye krav.

— Jeg trenger en lett båt med hurtiggående motor, for å komme raskt fra teine til teine.

Båten har et lite, oppvarmet styrehus med avansert elektronikk. Et par brisker kan, hvis det kniper, utvides til soveplass, og her er kokeplate.

Vil ta med folk på fisketur

Teinefiske er vanlig både i Canada og Skottland. I Oslofjorden er det nytt – men ikke helt nytt.

— Da rekefisket startet i Drammensfjorden på slutten av 1800-tallet, var det med teiner, så nå er ringen sluttet, sier faren Harald Kristoffersen.

Katamaranen på 35 fot er stødig og rask og har god plass på dekket.

— I teinene blir ikke rekene klemt. De minste kan svømme ut igjen, og vi kan beholde fangsten levende i lengre tid. Vi kan selge levende reker, som folk kan koke hjemme.Helene planlegger å ta med seg grupper av mennesker ut på fiske.

— De kan få være med og fiske, spise sjømat med godt drikke, og få en opplevelse, sier hun.

— Men hovedinntekten blir å selge det vi får i teinen ved Rådhusbrygga, sier hun.

Hva som havner i teinene, er ikke godt å forutse. Nå leter far og datter etter gode fiskeplasser for kongesnegler.

Forsøksfiske etter kongesneglen

Den lille muskelen er lite brukt til mat i Norge, men er en delikatesse i Frankrike og mange andre steder i verden. Den smaker av skalldyr, med en søt og litt bitter ettersmak.

— Vi vet lite om hvor kongesneglen lever, driver nå et systematisk forsøksfiske.

Ute på Steilene har vi fått gode fangster på 70–80 meter.

Om fremtiden for kystfiskerne

På 70-tallet fisket rundt 50 båter i Indre Oslofjord. I dag er tallet 10–14.

— Mange har gitt opp de siste årene, men flere nye fiskere har kommet til de siste to-tre årene. Helene Kristoffersen er også er leder av interesseorganisasjonen Indre Oslofjord Fiskerlag (IOF), og tror på en fremtid for kystfisket i Oslofjorden.

Nye innbyggere med andre kulturer, religioner og matvaner vil ha andre fiskeslag og sjømat vi ikke har tradisjon for. Det betyr en jevnere utnyttelse av havets ressurser.

— Derfor satser vi nå på kongesneglen. Og ser på eremittkreps og kråkebolle som en mulighet, sier hun.