Det er forbudt å øve til kartleggingsprøver. Bryter denne skolen forbudet?
Kartleggingsprøver skal fange opp elever som trenger ekstra hjelp, derfor er det forbudt å øve til dem. Likevel har Høyenhall skole i Oslo en prøve som omtales som «Øve til kartleggingsprøve 2».
De statlige kartleggingsprøvene i lesing og regning gis til alle elever på 1.-3. trinn. Prøvene er lette for de fleste elevene, og har som formål å identifisere de rundt 20 prosent av elevene som trenger ekstra hjelp.
Men i Oslo har prøvene i mange tilfeller ikke blitt brukt slik de er tenkt, avdekket VG og Klassekampen i høst. Lærere fortalte at de ble pålagt å øve på kartleggingsprøvene på forhånd, og at de brukte prøvesett som fortsatt var i bruk.
Prøvesettene byttes ut rundt hvert femte år. Året det ble innført et nytt prøvesett, ble resultatene betydelig dårligere. Deretter bedret de seg.
Kartleggingsprøvene var en del av et omfattende måleverktøy i Oslo som ble brukt til å måle skolers kvalitet og rektors innsats.
Ved å øve til kartleggingsprøver, risikerer man å ikke fange opp de elevene som sliter – og de kan gå glipp av ekstrahjelpen de har behov for.
Både Utdanningsdirektoratet og Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) har presisert at skolene ikke skal øve til kartleggingsprøver.
Blant annet ga skolebyråden klar beskjed om dette under et stort møte med Oslos rektorer i november.
– Øver ikke på kartleggingsprøver
Men Aftenposten har fått tilgang til prøver gitt til elever på 3. trinn ved Høyenhall skole i Oslo tidligere i år, før de statlige kartleggingsprøvene. Rektor Anne Nyland nekter for at de øver til kartleggingsprøvene. Men på regneprøvens første side med oppgaver står det nettopp «Øve til kartleggingsprøve 2».
Like typer oppgaver
I form er skolens prøver og kartleggingsprøvene svært like, men selve oppgavene er byttet ut.
TIPS OSS: Vet du om lignende saker? Tips Aftenpostens journalist her.
I den første oppgaven i den statlige kartleggingsprøven i regning skal elevene finne ut hvor mange kroner myntene og sedlene på bildet utgjør. Det skal de også på side 1 i skolens regneprøve. I begge prøvene skal de så telle pinner, klosser og sette strek til nærmeste tall. Side for side finner vi identiske oppgavetyper.
Skolens leseprøve er også svært lik den statlige kartleggingsprøven i lesing i form, men selve oppgavene er byttet ut.
Ifølge rektoren ble skolens prøver gitt i uke 2-5, rundt tre måneder før de statlige kartleggingsprøvene.
Rektor Oddvar Nergård fikk skriftlig advarsel etter leserinnlegget han skrev. Får ikke kritisere skolen offentlig
– Grunn til bekymring
Etter å ha sett prøvene, sier lektor og forfatter av boken «Bak fasaden i Osloskolen» Simon Malkenes:
– Dette gir fortsatt grunn til bekymring om dette er ryddet skikkelig opp i. Den tvilen bør en fjerne. Kanskje en bør gå grundig gjennom bruken av prøver i Osloskolen for å fjerne all tvil.
Aftenposten har også vist regneprøven til Kjersti Wæge ved det statlige Matematikksenteret, som jobber med matematikkopplæringen i skolen.
– Er dette å øve?
– Det avhenger av hvordan prøvene blir fulgt opp, men dette gir muligheter for at elevene kan huske fremgangsmåten fra forrige
prøve, uten å forstå matematikken, og dermed få riktig svar, mener hun.
Øyvind Barkald Aas i Utdanningsdirektoratet vil ikke kommentere dette tilfellet spesielt, men sier:
– Hvis man gjennomfører tidligere kartleggingsprøver, selv om de ikke er helt like som årets, eller lager øveprøver, kan man risikere at elever som trenger ekstra hjelp ikke blir fanget opp.
Til hver kartleggingsprøve har Utdanningsdirektoratet lagt
ved et par eksempeloppgaver for at elevene skal kunne bli kjent med oppgavetypene.
– Er det greit å gi prøver som har lik form som kartleggingsprøven, men der selve oppgavene er byttet ut?
– Det kan jeg verken si ja eller nei til. Men vi har laget
2-3 eksempeloppgaver, det er en grunn til at vi ikke har laget flere. Vi mener det ikke er nødvendig å øve noe mer enn dette, sier Aas.
Høyenhall skoles regneprøver har 18 sider med oppgaver.
Rektor: Følger retningslinjene
Rektor Anne Nyland ved Høyenhall skole sier at de gir disse
prøvene for å kartlegge kompetansen til elevene for å kunne tilpasse
undervisningen, samt for at elevene skal bli kjent med oppgavetypene. Hun sier at skolen ikke bruker prøvene i undervisningen mellom januar og april.
– Er dette å øve til kartleggingsprøver?
– Vi øver ikke på statlige kartleggingsprøver, verken gamle eller nye. Derimot øver vi på grunnleggende ferdigheter i alle fag hver eneste dag, sier Nyland, som understreker at hun mener skolen følger Utdanningsdirektoratets retningslinjer.
– Hvorfor står det «øve til kartleggingsprøve»?
- Hvis det står det på prøven, synes jeg det er veldig klønete.
– Hvorfor gir dere elevene prøver som er så like de statlige kartleggingsprøvene?
– Vi gjør det som Utdanningsdirektoratet anbefaler oss om, nemlig å øve på en prøvesituasjon og bli kjent med oppgavetypen.
– Er det egentlig noen forskjell på å gi prøvene dere gir, og å gi elevene tidligere kartleggingsprøver?
– For oss er det viktig at elevene er trygge i prøvesituasjonen. Utdanningsdirektoratet sier man kan bruke eksempeloppgaver til dette formålet. Vi har utarbeidet eksempeloppgaver selv, og disse er ikke like som oppgavene i årets kartleggingsprøve.
Skolebyråden: Har tillit til skolene
Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) vil ikke kommentere denne enkeltsaken, men gjentar at skolene ikke skal øve på kartleggingsprøvene.
– Naturligvis skal elevene øve på lesing, skriving og regning gjennom hele året, men de skal ikke øve direkte opp mot kartleggingsprøvene. Læreren skal selvsagt bruke tid på å forklare eleven hva en kartleggingsprøve er, hvorfor de skal ta den og hva som rent praktisk skal skje, men skolene skal ikke legge opp til spesielle forberedelser utover at elevene skal være kjent med prøveformatet. Det kan de gjøre ved å bruke eksempeloppgaver fra Utdanningsdirektoratet, skriver hun i en e-post.
– Jeg har tillit til, og inntrykk av, at skolene følger opp dette på en god måte, legger hun til.
