Oslo

Derfor står Trondheimsveien på vernelisten

Hvorfor bør en sterkt trafikkert innfartsvei til Oslo vernes? Vi spør Geir Paulsrud, seniorforsker og veihistoriker i Statens vegvesen, tidligere direktør ved Norsk vegmuseum.

Verneplanen til Statens vegvesen kan komme i veien for å legge trikkelinje fra Sinsenkrysset til Tonsenhagen.
  • Heidi Anne Johnsen

Les også:

Les også

Denne verneverdige veien kan hindre ny trikketrasé


— Trondheimsveien er et av de første eksemplene på firefelts motorvei med midtrabatt i norsk sammenheng. Den er en av de eldste hovedinnfartsveiene til Oslo. Selve veien er lite endret siden den ble bygget, og viser hvilken standard og utførelse som var mulig å bygge i Oslo på slutten av 50-årene, sier Geir Paulsrud.

- Hvorfor akkurat denne veien?

— Den er en viktig del av vår felles samferdselshistorie og viser ingeniørkunst i ulike perioder og er et viktig kulturminne. Vi tar dem som naturgitte, men det ligger stor teknisk kompetanse rundt et veianlegg. Tidstypiske veier fra ulike epoker som fremdeles er i god stand, viser hva som har vært bærekraftig over tid.

- Hva forteller en gammel vei?

— Samfunnet forandrer seg hele tiden. Og de fysiske omgivelsene påvirker oss. Nå har vi nettopp hatt 1814-jubileet. Det er fint å kunne se hva slags veier man hadde, og hvordan det var å ta seg frem på den tiden.

- Hvilke kriterier ligger til grunn?

— At de er gamle, som for eksempel Kongeveiene våre. At de representerer et typisk veianlegg fra en epoke, at det er få tilsvarende veier igjen eller at de av ulike grunner er enestående og spesielle. At de er i opprinnelig stand er også ett av kriteriene.

— Man kan vel ikke gjøre en vei midt i Oslo til et museumsobjekt med kø, kork og kaos som resultat?

— Nei. Veien trenger ikke bli et museumsobjekt. Statens vegvesen har sammen med Riksantikvaren plukket ut en rekke veier med ulike kvaliteter. Det betyr at Veivesenet selv gir noen føringer når veien skal endres eller oppgraderes. Men vern er ikke det samme som fredning.

- Og forskjellen er?

— Når Riksantikvaren freder et kulturminne, gir det et meget sterkt vern. Kun 40 veianlegg i hele landet er fredet, til sammen rundt 140 km. Trondheimsveien er ikke blant dem. Og halvparten av de fredede veiene er i full bruk. Et eksempel på dette er E18 ned Lierbakken. Her er det først og fremst linjeføringen av veien som er fredet.

- Hvorfor trenger veier vern?

— Mange veistrekninger er gått tapt. Et eksempel her i Oslo er Ljabruchausseen fra 1850, som slynget seg rundt Ekebergåsen. Dette var den første moderne chausseen, og representerte en ny trend. Tidligere, i årene 1770-1850, bygget veiingeniørene rette veier. De passet godt i Danmark, men i Norge ble det mange, lange og bratte bakker. I dag er Ljabruchausseen blitt totalt nedbygget av jernbanen og utbedringen av Mosseveien. Bevisstheten rundt flotte veianlegg har tidligere vært lav, og mange veier gjennom skogene ble brukt og ødelagt av skogdrift.

- Kan en sentral, «verneverdig» vei hindre en antatt fornuftig byutvikling?

— Vi må hele tiden vurdere ulike hensyn opp mot hverandre. Kanskje blir omkostningene for å verne veien for stor. Verneplanen til Statens vegvesen ble godkjent i 2002, og siden har flere veianlegg blitt tatt ut, av ulike grunner.

Les også

  1. Trondheimsveien er verneverdig - kan hindre ny trikketrasé

  2. «Nå er det på tide at Veivesenet får dratt hodet ut av gammel asfalt og inn i virkeligheten»

  3. Vannet renner inn i det verneverdige bygget, eieren fikk tre uker på å lukke vinduet