Oslo

Bli med på vandring gjennom revolusjonens Christiania

Maktens tyngdepunkt ble liggende i Dronningens gate og i strøket rundt etter unionsoppløsningen.

Tollbugata 10: Eidsvollsmannen Diderich Hegermann (på veggen) bodde i andre etasje i Tollbugata 10, hvor også Krigsskolen lå. Obersten var opptatt av at alle som skulle bli offiserer måtte gå krigsskolen, og få seg en skikkelig utdannelse, for på den måten hindre at stillinger ble delt ut som følge av fødsel, forbindelser og rikdom. Han fikk det som han ville: I 1815 ble det vedtatt at man måtte gå Krigsskolen for å bli offiser. Foto: Rolf Øhman

  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist

Rådhusgata 7. Slik ser det ut i bakgården i Rådhusgata 7. Foto: Rolf Øhman

Dronningens gate 11. Ble kalt Magistratsgården fordi byens ledelse hadde kontorer her fra 1843. Dette var en av de største gårdene i Christian IVs by. Murhuset var to etasjer høyt. Her bodde professoren Georg Sverdrup, som var et fremtredende medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var blant de fremste talsmennene for full selvstendighet, satt i redaksjonskomiteen for grunnloven og ble Eidsvollsforsamlingens siste president. Sverdrup leide boligen, som lå i første etasje ut mot gaten. Foto: Rolf Øhman

Tollbugata 10: Den rike Bernt Anker kjøpte gården og skjenket den til Krigsskolen i 1802. Obersten, godseieren og eidsvollsmannen Diderich Hegermann flyttet inn i 1802. Ulf Holmene (f.v.), fagdirektør hos Riksantikvaren, Lars Roede fra Oslo Museum og Truls Aslaksby, tidligere førsteantikvar hos Byantikvaren og, vil by på historier fra den tiden Hegermann og Anker hadde tilknytning til gården torsdag kveld. Foto: Rolf Øhman

Bernt Anker en rik mann. Han eide bygården i Tollbugata 10 i en periode og skjenket den til Krigsskolen i 1802. Dette bildet av ham henger inne i gården. Foto: Rolf Øhman

Rådhusgata 7. Den eldste delen av bygget er fra 1620-årene. Her var rådhuset fra 1733 til 1843 og politistasjon fra 1745 til 1963. Foto: Rolf Øhman

Dronningens gate og tilstøtende gater var et fornemt strøk. Kong Christian IV bestemte at de rike skulle få bygge og bo i denne delen av Kvadraturen. Anna Diriks akvarell fra 1882 viser dyrelivet i denne delen av Kvadraturen på 1700-tallet. Foto: Oslo Museum

Obs obs. I dagens papiravis har det sneket seg inn en feil: I ingressen står det at omvisningen i Kvadraturen er i dag, onsdag. Det er ikke riktig. Omvisningen er i morgen, torsdag 9. oktober .

Den lille provinsbyen Christiania ble forvandlet til hovedstad og politisk maktsentrum med storting, regjeringskontorer og kongebolig da unionen med Norge ble skilt fra Danmark i 1814.

Byantikvaren inviterer til omvisning i flere viktige bygninger fra denne perioden torsdag kveld.

Oppbyggingen av Kvadraturen startet etter den store bybrannen i gamlebyen Oslo i 1624.

— Kong Christian Kvart flyttet hele byen og besluttet at de rike skulle bo her i kvartalene langs Dronningens gate, forteller Lars Roede ved Oslo Museum.

Leiegårder for fattige i Akersgata

Men kongen var opptatt av sosial boligbygging også.

— Så de som fikk tildelt tomt nede ved havnen, forpliktet seg også til å overta en tomt og bygge en leiegård for å leie ut til fattige i området rundt Akersgata, forteller Roede.

Ifølge Roede var det gjerne storkjøpmennene som fikk de beste tomtene og bygget de flotteste gårdene nærmest havnen.

- Folk med makt og penger bodde stadig i Dronningens gate og i gatene rundt da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, sier Roede.

Maktens sentrum

Stortinget lå i Dronningens gate 15. Eidsvollsmannen og obersten Diderich Hegermann bodde Krigsskolens staselige gård i Tollbugata 10. Professoren og eidsvollsmannen Georg Sverdrup leide leilighet i Dronningens gate 11, hvor også den kommunale ledelsen hadde kontorer. Rådhuset lå vegg i vegg, i Rådhusgata 7. Her lå også politistasjonen og fengselet.

Bernt Anker, Norges rikeste mann, bodde rett nede i gaten, i Paleet (Fred. Olsens gate 10). Da han døde i 1805, testamenterte han gården til staten, og den ble Norges kongebolig.

— Den rike og forfengelige Bernt Anker var så stolt da han fikk Christian Kvart at han satt for åpent vindu i Paleet for åpent vindu for å bli beundret av folk ute på gaten, forteller Roede.

Fasaden var viktig for folk

Murtvangen kom etter den store bybrannen i 1624. Gården som Sverdrup bodde i, var en av de største i Kvadraturen. Gården ble oppført i 1647. Veggene i selve huset er i mur, men i svalgangen mot bakgården er det brukt bindingsverk, som var rimeligere å bygge.

— Det var ikke uvanlig å bruke bindingsverk inn mot bakgården og mur ut mot gaten. Fasaden var viktig for folk, og mange ville fremstå som rikere enn de var. Derfor ble tømmerhusene skjult bak mur og puss, forklarer Roede.

Ifølge Roede var halvparten av gårdene var i bindingsverk og 20 prosent i mur i 1814. Tross murtvangen var 30 prosent av bygningene av tømmer.

— De ulovlige tømmerhusene fikk stå. Christian Kvart buldret og sa at de måtte rives, men eierne fikk tilgivelse og byggene fikk stå, forteller Roede.

Kramboddrenger og griser i bakgården

Mange av dem som bodde i Kvadraturen rundt 1814 var selvforsynt med melk og kjøtt.

- Nesten alle hadde kuer, griser og høner, fjøs og stall i bakgården, forteller Roede.

Gårdeierne i Kvadraturen hadde ofte arbeidsplassen der de bodde.

— Storkjøpmennene hadde gjerne varelager, krambod og boliger for sine kramboddrenger i bakgården, mens håndverkerne hadde verksted og rom for svennene sine, forteller Roede.

  1. Les også

    Langs Christianias første grense

  2. Les også

    Historiske Osloby: En gang hadde vi fabrikker

Flere artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Forsvaret vil selge den fredede krigsskolebygningen i Tollbugata. Byggets fortid er minst like dramatisk.

  2. OSLO
    Publisert:

    Forsvaret vil selge en av Oslos eldste bygninger

  3. OSLO
    Publisert:

    I flokk og følge for å lære mer om byens spennende historie

  4. DEBATT
    Publisert:

    En perle til salgs

  5. OSLO
    Publisert:

    Tvil om middelalderfunn: Trusehumor eller ABC-bok?

  6. OSLO
    Publisert:

    Lokk over Majorstuen stasjon har vært diskutert i over 30 år