Oslo

Inndrar millionomsetning fra håndverkerfirma

Da blikkenslagerfirmaet ikke kunne vise frem lønnsvilkår for sine ansatte, fikk de beskjed om å stanse jobben. Det ville de ikke gjøre. Nå må bedriften betale staten 1,3 millioner kroner.

Det er ikke så ofte at Arbeidstilsynet anmelder brudd på allmenngjøringsloven. Dette skjedde bare ni ganger i fjor. Et håndverkerfirma som ble anmeldt i 2016 har nå fått et forelegg på 200.000 kroner, samt vedtaket om inndragning av 1,1 millioner kroner. Foto: Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

I oktober 2016 var det en større kontroll på en byggeplass i Oslo. Der fattet Arbeidstilsynet interesse for to arbeidere med utenlandsk bakgrunn. De var på jobb for et blikkenslagerfirma.

Arbeidstilsynet ønsket å se arbeidsavtalen for de ansatte og lønnsslipper for de siste 12 ukene. Dette for å være sikre på at arbeiderne mottok norsk minstelønn fastsatt for den type arbeid. Oslo-bedriften fikk beskjed om å sende papirene innen et par uker, men tilsynet fikk aldri dokumentasjonen.

  • LES OGSÅ: Da Einar Haakaas så bildet av mannen som skylder millioner, bestemte han seg for å ta opp jakten

Det er allmenngjøringsloven som gir tilsynet muligheten til å få innsyn i slik dokumentasjon.

Fikk stansingsvedtak

I midten av november valgte Arbeidstilsynet å fatte et stansingsvedtak mot virksomheten. Dette innebærer at virksomheten må stoppe all aktivitet i Norge. Da bedriften ikke stanset sin virksomhet, ble saken politianmeldt.

Nå har politiet ilagt bedriften et forelegg på 200.000 kroner. I tillegg må den tåle inndragning av 1,1 millioner kroner som bedriften tjente i perioden den ikke hadde lov til å drive virksomhet i Norge.

– Arbeidstilsynet anmeldte virksomheten fordi den hadde ignorert stansingsvedtaket. Det er nemlig straffbart å jobbe videre når man har fått et slikt vedtak mot seg, sier politiadvokat Kristin Rusdal i Oslo politidistrikt.

Hun presiserer at de 1,1 millioner kronene som nå blir inndratt er omsetningen fra den «ulovlige» perioden.

– Er ikke dette en veldig streng reaksjon?

– Det kan man si, men slike saker løser seg ofte før de kommer inn til politiet. Her fikk virksomheten en frist til å levere inn nødvendig dokumentasjon, men valgte ikke å gjøre det. Det er viktig at virksomheter tar slike vedtak på alvor. Det skal ikke lønne seg å bryte reglene, sier Rusdal.

For få dager siden vedtok bedriften både forelegget på 200.000 kroner og kravet om å få inndratt 1,1 millioner kroner. Beløpet på 1,3 millioner kroner blir innkrevd av Statens innkrevingssentral.

Skylder på glipp

Daglig leder for bedriften, som holder til i Oslo, sier at det hele skjedde på grunn av en glipp i rutiner:

– Vi så ikke henvendelsen fra Arbeidstilsynet. Det ble gjort en feil fra vår side. Nå har vi signert papirene fra politiet og vedtatt alt, sier mannen som ønsker å være anonym.

– Hva synes dere om beløpet?

– Vi synes det er et høyt beløp, men vi kan ikke gjøre noe med det, svarer han.

Ni anmeldelser i fjor

Tall fra Arbeidstilsynet viser at ni virksomheter ble anmeldt for brudd på allmenngjøringsloven på landsbasis i fjor. Ingen av bedriftene holdt til i Oslo.

– Arbeidstilsynet anmelder når det foreligger alvorlige brudd på regelverket eller ved mistanke om brudd på regelverket og det er behov for etterforskning for å avdekke forholdene, skriver seniorrådgiver Heidi Mehli i Arbeidstilsynet i en e-post.

Totalt ble det fattet 45 stansingsvedtak i fjor. Bare to av disse gjaldt Oslo. Trøndelag topper statistikken med 12 stansingsvedtak i 2017.

Les mer om

  1. Arbeidstilsynet