Unikt kongefunn i Middelalderparken i Oslo

Jorden har bevart den 800 år gamle gjenstanden godt. Funnet kan være det eldste i sitt slag i Skandinavia.

Knivskaftet av denne typen er sjeldent. Fuglen i armen avslører et stykke historie.

De har funnet kammer, sko og skår av keramikk. De har avdekket strukturer fra gateløp, bygninger og gjerder.

Men denne uken hadde arkeologer og historikere en spesielt morsom dag på jobben. For dypt under mulden i Middelalderparken i Gamlebyen ble det avdekket en godt bevart figur på noe som trolig har vært en knivskaft.

Motivet viser en person med en falk i armene. Og det er nettopp denne rovfuglen som får det til å rykke litt ekstra i kunsthistoriker Kjartan Hauglid ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Den er ikke stor, men knivskaftet har arkeologisk verdi. Her er arkeolog Ann-Ingeborg Grindheim med funnet på jobb sist uke.

Jaktet med falker

Bortsett fra en sølvring funnet i en grav i Mariakirken i Oslo, har man få gjenstander som kan relateres til det norske kongehuset i middelalderen.

Men Hauglid er nokså sikker i sin sak på at knivskaftet tilhørte et medlem av kongehuset eller noen i den aristokratiske kretsen rundt. Falkejakt var nemlig forbeholdt kongen og hans folk.

Det var forskning.no som først omtalte funnet.

– Falkejakt var viktig i norsk Middelalder og nevnes i alle Kongesagaer og historiske kilder. Men det finnes få visuelle fremstillinger fra 1200-tallet. Dette er veldig morsomt, sier Hauglid.

Fremstillingen kan dermed være det eldste i sitt slag i Skandinavia.

Funnet ble gjort i dette området i Middelalderparken, mellom Bispegata og det gamle lokomotivverkstedet

«Avslørt» av sveisen

Så hvordan vet han at det stammer fra 1200-tallet? Ifølge Hauglid synes den fornemme personen på skaftet å ha en klesstil og frisyre som rimer med datidens mote.

– Det er et fall i drakten. Og håret ligger liksom klistret mot hodet i jevne krøller. På kongelige portretter fra denne tiden så håret nettopp slik ut. Senere, på 1300-tallet, ble krøllene større, mer utstikkende, kall det mer «flamboyante», sier Hauglid.

Hvorvidt skaftet tilhørte en kvinne eller en mann, er litt uvisst. Det som ser ut som hår på siden av hodet, kan like gjerne forestille et hodelin (skaut). Gifte kvinner i denne tidsepoken gikk nettopp med dette.

På toppen av skaftet skimtes tre hull. Trolig har kronen eller et annet verdighetstegn falt av.

– Skaftet kan ha tilhørt Kongen. Men det kan også ha tilhørt en prins eller prinsesse, eller andre i aristokratiet. Disse bar også verdighetstegn på hodet, sier Hauglid.

Jaktet på røyskatt

Det finnes bare en håndfull tilsvarende funn med falkesymboler i Nord-Europa. Falkejakt var en høyverdig aktivitet – ikke helt ulikt revejaktene i rojale kretser i dag.

Falkene ble fanget, trent opp, og så brukt som våpen i småviltjakter. Ifølge Hauglid var blant annet røyskatt ettertraktet, særlig på grunn av deres hvite, småprikkede vinterpels (hermelin).

Se for deg de røde kappene med hvit pelskant i de klassiske kongefremstillingene. Disse pelskantene var gjerne hermelin.

Knivskaftet er trolig laget av gevir. Men ekspertene mener at det kan også være bein eller hvalrosstann.

– Disse materialer holder seg jo veldig godt i denne typen jord, sier Hauglid.

Første i sitt slag

Knivskaftet ble funnet i det som skal bli den nye Middelalderparken, mellom dagens Bispegata og det gamle lokomotivverkstedet, opplyser prosjektleder for utgravningene, Mark Oldham i NIKU.

Ny park skal anlegges over sporene til den nye Follobanen, som ligger i kulvert under bakken.

– Området vi undersøker på dette prosjektet er lite undersøkt fra før, og vil dermed fylle et tomrom i vår kunnskap om middelalderbyen Oslo.

NIKUs arkeologer fant gjenstanden i et lag med gammelt avfall.

– At det ble funnet i et avfallslag, forteller at gjenstanden ble mistet eller kastet. Det er første gang vi har funnet en slik kongefigur i de årene vi har jobbet med utgravninger knyttet til utbygging av Follobanen, sier Oldham.