Oslo

Han er bystyrets superveteran

Han har overlevd seks ordførere hittil, men har foreløpig ingen planer om å gi seg i Oslo-politikken. 21. oktober tar Khalid Mahmood (Ap) fatt på sin åttende periode som bystyremedlem.

- I dag er det ganske tomt på publikumsgalleriet, men på 1980-tallet var det mange som møtte opp. Jeg husker særlig Blitz-medlemmer som hadde med seg en taustige, minnes Khalid Mahmood som snart begynner på sin åttende periode som fast medlem av Oslo bystyre. Foto: Rolf Øhman

  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

— På 1980-tallet var det vanlig at bystyremøtene sluttet ved midnatt. Da fikk representantene taxi hjem, men på grunn av nedskjæringer i kommunen ble det slutt på drosjerekvisisjoner. Nå slutter møtene senest klokken 22. Bystyret besto av 83 representanter den gangen. Nå er vi «bare» 59, sier Khalid Mahmood.

Han har tilbrakt noen tusen timer i bystyresalen siden han ble valgt inn i 1983. Bortsett fra en periode på 1990-tallet har han blitt valgt inn hver gang, noe som gjør at han nå har vært vært bystyremedlem halve livet.

Når det nye bystyret konstitueres om to uker, blir det åttende periode for Mahmood. Han er dermed den mest erfarne bystyrepolitikeren. Også Fremskrittspartiets Peter N. Myhre er i år blitt valgt inn for åttende gang, men Myhre hadde permisjon fra bystyret i årene han var samferdselsbyråd.

Mahmood har vært heltidspolitiker i to perioder. Ved siden av å være politiker, har han i en årrekke vært trikkefører i helgene. For et par år siden skrev han også en bok om norsk historie på urdu.

Seks ordførere

Mahmood har pakistansk bakgrunn, og kom til Norge som 16-åring. Åtte år senere var han bystyremedlem for første gang. 1983 var også det første året personer med utenlandsk statsborgerskap kunne delta i kommunevalg.

— Jeg var aktiv i Fremmedarbeiderforeningen. En av kampsakene våre var stemmerett for borgere som ikke hadde norsk statsborgerskap. Da vi fikk det, stilte jeg opp som kandidat. Tanken med å gi stemmerett til innvandrere var å inkludere dem i samfunnet, og var et integreringstiltak, sier 56-åringen.

Siden har han blitt kjent med seks ordførere, fra Albert Nordengen til Fabian Stang.

— Jeg vil særlig trekke frem to av dem: Albert Nordengen og Per-Ditlev Simonsen (begge fra Høyre). De var veldig kunnskapsrike og profesjonelle. De var veldig bevisste på ordførerrollen og fremsto som samlende. Ikke bare utad, men også når de ledet bystyremøtene. Jeg husker at ingen turte å ta med seg mat og drikke i bystyresalen da Albert Nordengen var ordfører. I dag er det helt vanlig med mat og drikke, konstaterer Mahmood.

Opprinnelig Høyre-mann

Som politiker ble han rikskjent da han sa nei til et såkalt innvandrerregnskap som Høyre og Frp var blitt enige om etter valget i 1995. Den gang var Mahmood medlem i Høyre, men kunne ikke fortsette i partiet etter det. Høyre og Frp hadde planer om å ta over makten fra Arbeiderpartiet, men da Mahmood forlot partiet, mistet de flertallet.

— Regnskap lager man for varer, ikke for mennesker. Jeg angrer overhodet ikke over at jeg sa nei til innvandrerregnskapet. Det er også denne saken jeg husker best, sier Mahmood.

- Hvor lenge har du tenkt å fortsette?

— Akkurat nå gleder jeg meg til å ta fatt på en ny periode. Så får jeg se når tiden kommer for å si ja eller nei, men jeg tenker ofte på om det finnes grense for velgernes lojalitet. Jeg står i stor gjeld til velgere som har vist meg tillit i åtte valg, smiler Mahmood, som fikk nesten 3700 personstemmer i år.

- Og hva sier familien til det?

— De har vært tålmodige, og har gjennom årene akseptert at jeg er glad i politikken, sier Mahmood.