Oslo

Historiske Oslo: Da krigen reddet Kirkeristen

I en trang by som vår blir det av og til foreslått å rive byggverk som ikke har rukket å få alderens patina. Som i 1937, da den fredede Kirkeristen ble vedtatt revet.

I 1937 vedtok Kristiania bystyre å rive den fredede Kirkeristen for å få bedre plass til trafikken og mer åpen plass rundt kirken. (Foto fra 1937). Foto: A. B. Wilse / Oslo museum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler

En sterk byvekst og utnevnelse til hovedstad medførte en stor offentlig byggeaktivitet i den lille provinsbyen Christiania utover på 1800-tallet. Ett av prosjektene innebar å gi kirken et ruvende tårn og tilføyd romansk stil.

Byens slaktere skulle fortsatt få holde til bak kirken, men nå i et mer hygienisk anlegg med et passende utseende. I årene rundt 1850 ble det derfor bygget middelalderske buer i en halvsirkel bak kirken med en nedre slakterarkade mot byen, en øvre arkade for grønthandel og en avsluttende ny brannvakt.

Brannvakten ved siden av Domkirken ruver nesten som en middelalderkirke og avslutter rundbuen med arkader. Foto: Leif Gjerland

Alt ble tegnet av arkitekt C. H. Grosch i en tung nyromansk stil i samklang med kirken; kanskje et ekko av datidens jubel for den gjenfunne middelalderbyen Oslo.

Også det gamle Kirkeristen-navnet kom til heder og verdighet; opprinnelig var jo dette kun et kallenavn på to ferister i portene til kirkegården.

Les også

Historiske Oslo: Da høyhuset kom til Norge

Fredet - og vedtatt revet

Men intet varer evig, og slett ikke vårt syn på form og innhold. Så da Norges vei inn i 1900-tallet ble brolagt med de funksjonalistiske sannheter «Lys og luft», sto den en gang så formriktig hygieniske Kirkeristen der som en middelaldersk gammelmodighet som hindret framtidens plassbehov.

Som en middelaldersk klostergang var Kirkeristens slakterboder riktige da arkaden ble bygget på 1840-tallet, men ansett som fullstendig feil 80 år senere. Foto: Leif Gjerland

Bypolitikerne ville ha bort hele Kirkeristen, både for å kunne utvide gatene og for å gi kirken «…et åpent, verdig og vakkert byparti". Og i 1937 vedtok bystyret så med stort flertall å rive brannvakta og basarene, på tross av at riksantikvar Harry Fett hadde fredet hele anlegget ti år før.

Inn mot kirken ble det bygget en arkade for salg av grønnsaker, også den med stilfullt tunge middelalderske konstruksjoner. Foto: Leif Gjerland

Men fem års okkupasjon fra 1940 ga landet annet å tenke på enn å rive kirkerister, og riveplanene ble lagt på is.

Historiens videre gang bekreftet så den evige sannhet angående bevaring: «Først når noe er 100 år gammelt, oppdager vi verdien av det!».

Les også

Historiske Oslo: Vikingskipenes lange ferd mot Bygdøy

I tillegg ble nok bystyrets urbane verdisyn endret da Oslo og Aker slo seg sammen i 1948; I 1949 opphevet det første nye Oslo bystyre rivingsvedtaket for 10 år senere å beslutte å restaurere Kirkeristen.

(Kilde: Hovedoppgave om Kirkeristen av Kari Sylvelin Strand, UiO 2003)

Les også

  1. Historiske Oslo: Storgatas rike historie

  2. Historiske Oslo: Da Vika var byens søppeldynge

  3. Historiske Osloby: "Data-alderen" i Oslo er mye eldre enn du tror

Les mer om

  1. Oslo
  2. Historie