Oslo

Raymond Johansen får flere milliarder ekstra fremover – og ikke bare fra eiendomsskatt

Oslos innbyggere tjener mer og har større formuer enn ventet. Dermed kan Oslo-budsjettet smøres med hundrevis av millioner kroner ekstra de neste årene.

Finansbyråd Robert Steen (t.v.) og byrådsleder Raymond Johansen (begge Ap) presenterte onsdag budsjettforslaget for 2018.
  • Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder
  • Olav Eggesvik
    Journalist

Finansbyråd Robert Steen (Ap) vil øke hovedstadens budsjett med 3600 millioner kroner, tilsvarende 5 prosent, til neste år. Det ble klart da han onsdag la frem byrådets budsjettforslag for 2018.

Pengene til dette kommer fra ekstraordinært store inntekter, primært fra byens innbyggere. I tillegg vil kommunen ta opp store lån fremover.

70 prosent mer fra eiendomsskatt

Som Aftenposten skrev tirsdag, gir fjorårets vanvittige boligprishopp på 23,3 prosent og økt skattesats på næringseiendommer et stort hopp i Oslo kommunes inntekter fra eiendomsskatten i 2018.

Da Steen høsten 2016 laget økonomiplan for de kommende årene, hadde han følgende anslag:

  • Han skulle få inn 450 millioner kroner i eiendomsskatt for 2017.
  • Dette skulle dobles til 925 millioner kroner i 2018.

Nå er anslaget for neste år skrudd opp til 1610 millioner kroner, til tross for at byrådet øker bunnfradraget for boliger med 600.000 kr.

Men det er langt fra bare eiendomsskatt som smører Oslo-budsjettet i årene fremover.

Høyere inntekter og formuer blant Oslo-borgerne

Oslo vil få inn godt over 1000 millioner kroner mer enn ventet fra innbyggernes skatt på inntekt og formue neste år.

Finansbyråd Steen regner med at omtrent like store merinntekter fra Oslo-borgernes inntekts- og formuesskatt vil smøre budsjettene også i 2019, 2020 og 2021.

Mye av de ekstra skatteinntektene kommer som følge av at Oslo-borgere tilpasset seg en omlegging av utbytteskatten for noen år tilbake.

Men Steen & Co. nyter også godt av en ekstragevinst fra boligprisveksten i fjor: Når boligene blir mer verdt, må mange boligeiere ikke bare betale mer eiendomsskatt, men også mer formuesskatt. Noe av dette tilfaller altså kommunen.

Men samtidig som at innbyggerne skatter mer, kutter staten rammetilskuddet til Oslo over statsbudsjettet med 133 millioner kroner.

Lav lønnsvekst og større utbytter fra «arvesølvet»

Vårens svake lønnsoppgjør, samt færre uføre, bidrar også positivt til kommunekassen, med et par hundre millioner i lavere pensjonskostnader og rundt 100 millioner kroner i reduserte lønnskostnader hvert år fremover.

Oslo får også ut et par hundre millioner kroner ekstra i året i økt utbytte og renteinntekter, som følge av omstruktureringen av kraftselskapet Hafslund.

Fikk ekstra milliard også i år

Også i 2017 får Steen inn ekstra penger, omtrent 1000 millioner, på grunn av høye inntekter og store formuer blant innbyggerne.

– Vi har god kontroll på gjeldsutviklingen i kommunen, og foreslår i dag en ekstraordinær nedbetaling av gjeld på 1 milliard kroner. Vi har som en av få låntagere i Norge en kredittvurdering på «AAA» hos långiverne i verden, sier Steen.

Kredittvurderingen han viser til, betyr at Oslo kommune anses for å være en svært trygg låntager.

Nedbetalingen vil spare kommunen for drøyt 70 millioner kroner i året i lånekostnader, fra og med neste år.

Vil øke gjelden med 60 prosent innen 2021

Før det Høyre-ledede byrådet gikk av etter valgnederlaget i 2015, mente de at Oslo ikke trengte pengene fra eiendomsskatt fordi man kunne ta opp lån. I sin siste økonomiplan, presentert i 2015, foreslo det borgerlige byrådet å doble kommunens gjeld frem til 2019.

Ap gikk til valg på å innføre eiendomsskatt likevel, men ikke som en erstatning for å låne mer penger. Ap ville gjøre begge deler.

Dette valgløftet har partiet oppfylt. Det rødgrønne byrådet har økt gjeldsgraden til kommunen enda mer enn de borgerlige foreslo, til tross for at de rødgrønne får inn langt større inntekter.

Oslo kommune har i dag en korrigert lånegjeld på 42.146 millioner kroner.

Dette beløpet er korrigert for gjeld som finansierer seg selv (f.eks. videreutlån fra Husbanken, selvfinansierende lån knyttet til havn, renovasjon, vann og avløp, og lignende).

Finansbyråd Steen foreslår å øke kommunens korrigerte nettogjeld med 25.479 millioner kroner de neste fire årene. Det tilsvarer en økning fra i dag på 60 prosent.

Venstre: Ønsker seg budsjettdisiplin

Guri Melby, gruppeleder i Venstre og selv tidligere byråd, peker på at de rødgrønne håver inn mange ekstra kroner, mens de samtidig øker gjelden. Å legge frem et budsjett er enkelt i en slik situasjon, mener hun.

– Det bekymringsfulle er at man øker gjeldsgraden kraftig. Vi har store utfordringer de neste årene som er uløst, som den kommende eldrebølgen. Vi bruker opp det økonomiske handlingsrommet i en tid hvor vi kanskje ikke hadde trengt å gjøre det. Jeg skulle ønsket meg mer budsjettdisiplin og litt mer forsiktighet i pengebruken, sier hun.

– Hva ville du kuttet?

– Jeg ville kuttet i byråkrater, i byrådsavdelingene. Det å ta inn store summer i eiendomsskatt for å finansiere AKS for de rikeste blant oss, er feil bruk av penger.

Hun sikter til at bystyreflertallet har gitt gratis aktivitetsskole (AKS) til alle barn i bydelene i øst, i stedet for å behovsprøve det for alle.

Til dels samme budskap kommer fra Erik Lunde (KrF):

– Vi er bekymret for at man drar gullkortet og glemmer morgendagen.

– Urimelig og feil kritikk

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) avviser kritikken.

– Opposisjonen kritiserer dere blant annet for å bruke opp det økonomiske handlingsrommet for de neste årene?

– Det er helt urimelig og helt feil. I første budsjett vi leverte for 2016 gikk vi ned i gjeld. Gjelden vi nå har tatt opp, har vi blant annet tatt for å dekke de store investeringene som var vedtatt før vi kom inn, som Deichmanske og Munch-museet, sier Johansen.

– Alle byer i vekst i Europa må jo ta opp gjeld. Har ikke opposisjonen noe mer å finne på, må de være veldig fornøyd. For dette er bare tull, sier han også.

Les mer om

  1. Oslobudsjettet 2018
  2. Oslo kommune
  3. Eiendomsskatt
  4. Bystyret