Etter 31 år i Norge opplevde Joao noe han aldri trodde skulle skje

Sammen med samboeren var Joao Baptista Dos Santos på vei til å handle da noen ropte «Jævla svartinger, ha dere ut av landet». Politiet har aldri før fått flere anmeldelser på hatkrim.

Joao Baptista Dos Santos ville ikke ha anmeldt de hatfulle ytringene hvis ikke politiet sto noen meter unna. Han roser politiet for å ha opprett egen gruppe mot hatkrim, og oppfordrer flere til å anmelde slike forhold.

– Sånt skal ikke skje når du går på gaten med familien. Jeg synes det var veldig dumt, sier Joao Baptista Dos Santos.

Sammen med samboeren og deres baby var de på vei for å handle i nabolaget sitt på Storo i januar da paret måtte tåle flere rasistiske skjellsord fra en mann i 50-årene.

LES OGSÅ: Dette skal Oslo-politiet satse på fremover

Mannen fikk en betinget dom for dette i Oslo tingrett i mai. Ifølge dommen uttalte han blant annet følgende: «Jævla svartinger, ha dere ut av landet».

– Han sto og snakket med en politipatrulje først. Når han var ferdig med å snakke med politiet, begynte han å gå bak oss og kom med flere rasistiske utsagn, sier Dos Santos som opprinnelig kommer fra Kapp Verde og har bodd i Norge i 31 år.

LES OGSÅ: Muslimhat florerer på nett

Politiet sto rett ved

Dos Santos vinket da til politiet som sto noen meter unna og sa ifra om det som hadde skjedd. De noterte mannens personalia.

– Etter noen dager ringte politiet meg og lurte på om jeg ville anmelde dette. Da svarte jeg ja. Det var greit å stå ansikt til ansikt med mannen i retten. Han tok meg i hånden og sa unnskyld. Da sa jeg til han at du må ikke gå rundt og gjøre slikt igjen, sier Dos Santos.

LES OGSÅ: Mange meldinger om hatkrim etter Brexit-avstemningen

– Store mørketall

50-åringen er glad for at politiet nå har fått en egen gruppe for å jobbe med hatkriminalitet.

– Jeg ville ikke ha anmeldt det hvis ikke politiet sto noen meter unna. Derfor tror jeg at det er store mørketall i dette feltet. Sånn sett er det bra at en egen gruppe i politiet har fokus på det. Nå burde straffen for slike ytringer vært høyere, men det er jo en ok start, sier Dos Santos.

LES OGSÅ: Politiet kan for lite om hatkriminalitet

Han hadde aldri opplevd noe lignende før og trodde ikke at det skulle skje på dagtid der han bor.

Har godtatt dommen

Ifølge den domfeltes forsvarer, advokat Steinar Jacob Thomassen, har mannen godtatt dommen.

– Han var påvirket av rus og husket ikke hele episoden, men var ydmyk og lei seg for det som hadde skjedd. Han var også tiltalt for vold mot politiet, men ble frikjent for det, sier Thomassen.

76 anmeldelser i første halvår

Høsten 2014 fikk politiet i Oslo en egen gruppe for å etterforske hatkrim. Politiet har i ettertid gått aktivt ut og oppfordret folk som blir utsatt for det til å anmelde forholdet.

Dette kan ha gitt effekt: Antall anmeldelser økte fra 69 i 2014 til 143 i fjor. I første halvår i år er det registrert 76 anmeldelser som går ut på hatkrim, viser tall for politiets halvårsstatistikk.

Riksadvokaten har i sitt rundskriv bedt politiet prioritere denne typen kriminalitet.

– Ved opprettelsen av denne etterforskningsgruppen har vi løftet disse sakene og gitt dem prioritet. Disse sakene får en god og grundig behandling både når det gjelder etterforskning og påtale. Det er også et mål for oss at de som anmelder disse sakene skal føre seg godt ivaretatt gjennom hele prosessen, sier Monica Lillebakken, leder av hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt.

Hun legger til at politiet aktivt jobber opp mot forskjellige organisasjoner som ivaretar og jobber for en del av gruppene som er gitt et særskilt vern i loven, som blant annet Skeiv Verden, Fri, Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Mosaisk råd og Islamsk Råd.

– Dette kan være en grunn til at flere nå vet at politiet prioriterer den type kriminalitet, sier Lillebakken.

LES OGSÅ: Mørketall om hatkrim i Oslo

51 reaksjoner

Hun tror likevel at mørketallene er store.

– Det er grunn til å tro at mørketallene fortsatt er store. Gruppen har fortsatt ikke etterforsket noen saker registrert på nedsatt funksjonsevne. Her har politiet en jobb å gjøre fremover. Vi oppfordrer de som er blitt utsatt for hatkriminalitet til å anmelde dette. Videre må politiet spesielt være flinkere til å kartlegge om det kan ligge et hatmotiv til grunn for den straffbare handlingen, sier Lillebakken.

Halvparten av sakene gjelder etnisitet på offeret

Nesten halvparten av sakene politiet har etterforsket er motivert av negative holdninger (gjelder hatefulle ytringer og vold) på grunn av ofrenes etnisitet.

Når det gjelder saker på alle grunnlag er det hatefulle ytringer og voldssaker som er de mest fremtredende sakskategoriene.

Av de 143 anmeldelsene i fjor har politiet tatt ut tiltale i 29 saker og skrevet ut 18 forelegg. To av sakene har havnet i Konfliktrådet, mens én har endt med påtaleunnlatelse og én har endt med tilståelsesdom.

LES OGSÅ: - Vi er også nordmenn

Laveste antall personran på fem år

Mens antall hatkrim-anmeldelser i Oslo er på vei opp, viser krimstatistikken for første halvår at politiet har lykkes på enkelte områder.

De trekker selv frem boliginnbrudd, lommetyverier, ran og familievold i sin halvårlige rapport.

LES OGSÅ: Oslo-politiet: - «Ransbølgen» var ikke reell

Antall personran har i første halvår vært det laveste på fem år (180 anmeldelser). Antall boliginnbrudd er også på vei ned. I juni ble det for eksempel registrert 19 boliginnbrudd.

Statistikken gir derimot et dystert bilde av seksuallovbrudd. Der var det en økning på 85 anmeldelser i første halvår i år mot samme periode i 2015. Noe av økningen gjaldt voldtekt, som økte med 21 anmeldelser.