Vil ikke ha «motorveier» over alt i Marka

Friluftsfolk, historieinteresserte og naturvernere liker ikke Skiforeningens planer om å utvide en gammel setervei til en bredere løypetrase.

Nylig skrev Aftenposten om Skiforeningen som ikke får lov til å utvide en løype i Bærumsmarka slik at de kan preppe med stor preppemaskin. Kommunen mener tiltakene er så store at de krever ny reguleringsplan.

Nå har både Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Asker og Bærum Historielag og Asker og Bærum Friluftsråd engasjert seg i saken. De er kritiske til at Skiforeningen skal ta fire meter i bredden for å utvide den gamle seterveien.

– Skiforeningen hevder at preppemaskinene krever så stor bredde. Det er feil. Det finnes smalere løypemaskiner, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA).

Nye veier i Marka uønsket

– Anlegget vil bli et veianlegg. Nye veier i Marka er uønsket, og må selvsagt underlegges grundig planlegging og avklaring av interessekonflikter før de anlegges, sier Andersen.

Han mener det er unødvendig å gjøre så mye ut av en så kort strekning.

– Løypa ligger i en bratt, sørvendt helling i lavlandet, der vintre med brukbart skiføre blir kortere og kortere. Skal vi ødelegge natur og kultur for kanskje å kunne gå på ski noen uker midt på vinteren? spør Andersen, som mener klimaendringene gjør det viktigere å ta hensyn til sommerbruken når vintrene blir kortere.

– Fremstår som «motorveier»

Bjørn Frodahl, leder i Asker og Bærum historielag, påpeker at traseen mellom Muren og Brunkollen er en gammel setervei som gikk opp til flere setre, deriblant Haslumseter.

– Denne historien er det viktig å bevare. I dag skal alt tilrettelegges, slik at de som går på ski skal komme seg fortest mulig frem. Det er vel og bra, men det må ikke tilrettelegges for dem som skal gå fort på ski over alt, påpeker Frodahl.

Ifølge Frodahl finnes det tilsvarende eksempler i andre deler av Marka.

– Skauen ryddes. Det legges på pukk og flis, slik at de gamle stiene fremstår som brede motorveier i terrenget. Vi vil ikke ha slike veier over alt innover i skauen. Marka har mange gamle stier og veifar som representerer viktige kulturminner. De må vi ikke ødelegge, sier Frodahl.

Rigmor Arnkværn, nestleder i Bærum Natur- og Friluftsråd, påpeker at traseen ble bygget av tyskerne under krigen, og ble brukt til hestetransport.

– Veien ble utbedret med armeringsjern og betong. Restene er fortsatt synlige flere steder. Dette er et viktig krigsminne, understreker Arnkværn.

Skiforeningen: – Tidkrevende

Markasjef i Skiforeningen Espen Johaugen påpeker at dette handler om oppgradere en utvasket driftsvei, ikke om å lage en vei.

– Med en smalere maskin må vi kjøre to ganger. Det er mer tidkrevende og ikke bærekraftig. Å kjøpe inn en smalere maskin for denne strekningen er uhensiktsmessig, påpeker Johaugen.

Han mener de ikke ødelegger naturen og kulturlandskapet.

– Den offisielle tilbakemeldingen vi har fått tidligere har ikke gått på at dette er naturverdier, sier Johaugen.

– Grønt og fint i kantene

Han mener strekningen ikke kan defineres som en setervei i dag.

– Men jeg er enig i at man ikke skal tilrettelegge for alle som skal gå fort på ski. Dette strekket skal tilrettelegges for dem som ikke klarer å ta seg opp og ned en sånn etappe; for å møte de som ikke går så fort på ski, påpeker Johaugen.

Han sier at de legger til rette med flis og stein noen steder.

– Men vi bruker mest masser fra området. Det er bare unntaksvis at vi bruker tilkjørte masser, sier Johaugen.

Han påpeker at traseen de vil oppgradere ikke er en sti.

– Det er gammel driftsvei, som i dag har betongelementer, og fremstår som en steinrøys, sier Johaugen.

Skiforeningen har ikke landet på hva de skal gjøre videre.

– Men vi kommer til å gå i dialog med Bærum kommune, sier Johaugen.