Klimaet krever mer av løypebasene enn noen gang

Løypebasene jobber på spreng med å «snekre» skiløyper før snøen legger seg. Produksjonen av kunstsnø, med et større og mer moderne anlegg, startet denne uken.

– Snømengdene har gått ned, og vintrene er blitt kortere. Slik konkluderer pensjonert meteorolog Gustav Bjørbæk og viser til Meteorologisk Institutts målinger.

På Bjørnholt, som er en sentral målestasjon i Marka, har antallet skidager gått ned fra 136 i snitt i perioden 1961 til 1990 til 97 dager i snitt i perioden vi er inne i nå. Måleperioden går fra 1991–2020, så det mangler en sesong for å kunne sammenligne helt nøyaktig.

– Men tendensen er klar. Høsten er blitt lengre, og våren er kommet tidligere, sier Bjørbæk.

I 2015 laget en arbeidsgruppe en rapport om fremtidens vintre på oppdrag fra Skiforeningen. Skiforeningen må planlegge for mindre snø, kraftigere nedbørsmengder og våtere klima.

Rapporten kom med flere vesentlige konklusjoner:

• Det vil bli behov for økt produksjon av kunstsnø
• Det bør tilrettelegges for flere tilførselsløyper med kunstsnø
• Løyper over islagte vann kan ha perioder hvor de ikke brukes
• Det må kjøres flere skibusser til høyereliggende marker

Her kan du lese mer om hvordan arbeidsgruppen konkluderte i påvente av klimaendringer.

Høsten er høysesong

Aftenposten møtte løypebas Per Gulbrandsen, som er ansvarlig for løypene fra Sørkedalen og innover på Krokskogen. Grunnarbeidet er den viktigste delen av jobben. Høsten er høysesong.

Løypebasene jobber nå på spreng med å bygge broer, eller klopper, som de også kalles, over bekker og i våte områder. Kloppene må bli ferdige før snøen legger seg.

Mer fuktighet har gjort at løypebasene har måttet lage flere klopper enn tidligere.

– Store regnskyll gjør at de gamle kloppene flytter lettere på seg. Dessuten gjør fuktigheten at kloppene må byttes ut oftere enn tidligere, sier Gulbrandsen.

• Les også: Global oppvarming truer skisporten

Nytt anlegg produserer snø raskere

Skiforeningen har også anskaffet et nytt og moderne snøproduksjonsanlegg. Det produserer snø til lysløypa ved Sørkedalen Idrettsforening, skiskoleanlegget og tilførselsløypene fra Skansebakken, til Gråseterveien. Herfra er det godt grunnlag og snøsikkert innover til de mer høyereliggende områdene av Marka.

Vannet, som kommer fra bekken, er lagt i rør under Sørkedalsveien og bort til idrettsplassen, hvor det spruter ut og blir til snø på idrettsplassen til Sørkedalen Idrettsklubb.

Mer snø, og at de nye kanonene kan plasseres rundt i løypa, gjør at lysløypa kan bli klar til bruk tidligere enn med det gamle anlegget.

Frivillige nattevakter passer snøen

Kraftigere regnskyll og større snøfall gjør jobben med å preparere skiløyper vanskeligere.

– Kommer det store, tunge og våte snøfall, bøyer løvtrærne seg over skiløypa. Da må løypebasen stoppe maskinen, og gå ut og hugge ned trærne, før han kan fortsette løypekjøringen. Dette er en økende utfordring, sier løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff.

Løypebas Gulbrandsen, som har kjørt løyper i 25 år, sier at behovet for planere underlag er blitt viktigere med årene.

– Jo mer vi får gjort i traseene i forkant av skisesongen, jo tidligere kan vi starte med prepareringen, sier Gulbrandsen.

Også kommunal kunstsnø

Også Bymiljøetaten i Oslo kommunes gjør grep for å få til skiløyper når det er lite natursnø.

– Oslo kommune har bygget flere nye skianlegg med kunstsnø i samarbeid med skiklubber, sier Trond Enkerud, seksjonssjef i Bymiljøetaten.

Lillomarka Arena fikk helt nytt snøproduksjonsanlegg for et par år siden. Linderudkollen fikk nytt anlegg for fire år siden. På Skullerud er anlegget utvidet med flere snøkanoner de senere årene.

– Med mer kunstsnø har vi muligheter til tilby skiføre også når det ikke er så bra skiføre inne i skogen, sier Enkerud.

– Vi gjør stadig tiltak i terrengløypene, slik at de blir lettere å preparere med løypemaskin og snøscooter, sier Enkerud.

Kunstsnø forlenger sesongen

Meteorolog Bjørbæk synes det er flott at Skiforeningen og Oslo kommune forlenger sesongen med kunstig snø.

– Skisesongene kan bli betydelig forlenget i forhold til dagens naturlige forhold hvis de klarer å produsere kunstsnø nok til å få flere skidager igjen, sier Bjørbæk, men legger til:

– Kunstsnøen har jo en litt annen tetthet enn den naturlig snøen. Det drysset som kommer når det er et par kuldegrader er jo helt herlig, og av en helt annen kvalitet enn kunstsnøen, sier Bjørbæk.

Kunstsnøen er mer lik vårsnøen fordi den er tyngre og tettere.

– Men Skiforeningen og kommunen er fenomenale til å lage vinter i Norge, sier Bjørbæk.