Oslo

«Er du sykepleier, lærer eller enslig, klarer du faktisk ikke å kjøpe deg en ordentlig leilighet i Oslo.»

OBOS er blitt som alle andre. Nye aktører må inn for å bygge billige boliger for folk, sier forsker Evelyn Dyb.

Vær så god. Strekker du deg noe over 20 millioner kroner, får du en av de dyreste OBOS-leilighetene på Fornebu.
  • Øyvind Nordli
    Journalist
  • Halvor Hegtun
    Journalist

I boligmarkedet finnes det i dag ingen aktører som bygger rimeligere boliger for folk, mener Evelyn Dyb, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Om du er sykepleier, lærer eller enslig, så klarer du faktisk ikke å kjøpe deg en ordentlig leilighet i Oslo. Nå er det ekstremt kostbart. Og det er lenge siden OBOS tok på seg et sosialt ansvar, sier Dyb, og legger til:

– Jeg håper ikke det blir slik at du må være gift for å ha råd til å kjøpe noe i Oslo.

Dyb har i mange år studert boligmarkedet inngående. Hun har skrevet boken Sosialt perspektiv på bolig. Hun mener det er mulig å reversere utviklingen.

– Men da må det politisk vilje til, og nye aktører må komme inn på markedet. Flere interessegrupper kan drive et boligbyggelag som et kooperativ (der eierne skal lede, slik at overskuddet ikke tilfaller utenforstående kapitaleiere. Red. anm.).

Drabantbyen Lambertseter ble påbegynt i 1952. Til et noe annet prisnivå på leilighetene enn i dag.

Leter etter mellomløsninger

«Sosial boligbygging» var et begrep gjennom valgkampene for noen tiår siden. Med dereguleringen av boligmarkedet på 1980-tallet mistet OBOS den spesielle rollen selskapet hadde hatt for Oslo kommune. Boligpolitikken endret seg fra at Husbanken finansierte mesteparten av boligbyggingen med rimelige lån, til at den offentlige innsatsen i hovedsak ble rettet mot de aller vanskeligstilte på boligmarkedet.

– Risikoen ble den samme for OBOS som for andre som bygde boliger. De måtte skaffe seg tomter, bygge og selge på vanlige markedsvilkår, sier Rolf Barlindhaug i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

– Men hva kan komme i stedet?

– Oslo og andre kommuner leter etter nye virkemidler. Utfordringen for kommunene er å kunne tilby noe mellom de kommunale utleieboligene, som det fortsatt finnes noen tusen av, og det rent markedsbaserte boligsalget.

– Hva slags virkemidler?

– Det er ikke mye kommunen kan gjøre på det boligsosiale området som planmyndighet dersom det er private aktører som kommer med utbyggingsforslagene. Men hvis kommunen eier tomtegrunnen selv, eller kjøper opp nye arealer, kan de selges med bestemte betingelser til utbyggere. Da er det for eksempel mulig å fastsette at en viss andel av boligene skal være utleieboliger, og at en del av dem skal selges eller leies ut til under markedspris.

Kommunen bestemmer standarden

Barlindhaug viser til «Sandnesmodellen», som også er til vurdering i Asker, Bærum og andre kommuner som på grunn av høye boligpriser strever med å rekruttere nøkkelpersonell til skoler og omsorgstjenester.

Sandnes har et kommunalt tomteselskap som eier/kjøper tomter, regulerer og legger føringer for størrelse og standard på leilighetene som skal bygges.

Utbyggere inviteres til å konkurrere om å kjøpe tomter til fast nøktern markedspris, men må konkurrere på kvalitet og pris til boligkjøperne. Slik har det vist seg mulig å få leiligheter 15-20 prosent under vanlig markedspris.

– Men det må være klare kriterier for hvem som skal få kjøpt. En betingelse kan for eksempel være at du ikke har eid bolig før, og at du må bo i boligen i minst tre år før du kan selge eller leie den ut, sier Barlindhaug.

– For eie, det skal vi?

– Eierlinjen står sterkt i Norge. Alle higer etter å eie, mye fordi eierboliger er skattefavorisert og at det har vært en vedvarende sterk prisstigning. Leiemarkedet blir deretter. Å bli værende på leiemarkedet kan bli sett på som et nederlag, sier Barlindhaug.

  • Tilflyttingen til Oslo er halvert. Hvordan reagerer boligmarkedet?
  • Norske boliger er kraftig overpriset, hevder Det internasjonale pengefondet IMF.

Les mer om

  1. Boligsalg
  2. Obos
  3. Oslo
  4. Bolig