En frihavn for fine fruer

Oslo-konditoriene er en utdøende art.

Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.

Se bildene i bildekarusellen over!

Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post

Halvorsens Conditori, én av få levninger fra konditorenes glansdager i Oslo, må flytte ut av sine lokaler ved Wessels plass vis-à-vis Stortinget.

Riktignok skal konditoriet tilbake i bygningen om noen år — i motsetning til de aller fleste av sine konkurrenter fra tidligere tider, som i dag er borte for godt.

- For nesten alle konditoriene som overlevde 1960-tallet, forsvant de fine interiørene. På samme måte som alle kulturfenomener har sin tid, så må vi bare konstatere at konditoriene har mistet sin plass i vår samtid, sier Lars Roede, arkitekt, kulturminneverner og tidligere museumsdirektør ved Oslo museum.

Borgerskapets fine fruer

Oslos første konditorier dukket opp i 1850-årene, samtidig som Oslo vokste kraftig. Ifølge Roede varte konditorienes storhetstid fra slutten av det 19. århundre til utbruddet av andre verdenskrig, og blant adressene med høyest konditoritetthet trekker han frem Egertorget, Bogstadveien og Hegdehaugsveien.

De var først og fremst kvinnenes tilfluktssted i en tid da både bybildet og samfunnet for øvrig var dominert av menn, og da kvinner i hovedregelen ikke var i arbeid.

- Konditoriene var steder for rekreasjon, der borgerskapets fine fruer kunne gå etter handleturen. Dit kunne de gå uten å miste anseelse, til forskjell fra kafeer og ølstuer, som eksisterte på menns premisser, sier han.

Kaffebarene har overtatt

Interiøret var gjerne overdådig, med speil i gullrammer, tapeter i fornemme stoffer og mønstrede keramikkfliser - helt i tråd med innredningstrendene som rådet blant borgerskapet da konditoriene blomstret opp.

I tiårene etter krigen ble imidlertid de gamle interiørene erstattet av en moderne, mindre overdådig estetikk. Et hederlig unntak er City Bakeri og Conditori i Tollbugata. Navnet er riktignok et annet - i dag er spisestedet en del av Pascal-kjeden - men interiøret er nesten uendret siden 1895.

Ut over dette er det få levninger igjen etter Oslo-konditorienes glansdager.

- Jeg spekulerer på om forsvinningsnummeret skyldes at kvinner flest i dag arbeider, og ikke har så god tid lenger. Konditoriene forsvant fra 60-tallet i takt med at antallet kvinner i arbeidslivet økte. I tillegg finnes det nå andre typer serveringssteder som stjeler den samme typen kunder. Kaffebarene er de nye tiders konditorier, sier Roede.