En frihavn for fine fruer
Oslo-konditoriene er en utdøende art.
Osloby har i samarbeid med Oslo Museum fått tilgang til flere unike historiske fotografier som viser livet i det gamle Oslo. Vi vil presentere dem gjennom flere kommende bildeserier.
Se bildene i bildekarusellen over!
Har du noen historiske Oslo-bilder du vil dele? Har du forslag til gallerier vi kan lage? Send oss en e-post
Halvorsens Conditori, én av få levninger fra konditorenes glansdager i Oslo, må flytte ut av sine lokaler ved Wessels plass vis-à-vis Stortinget.
Riktignok skal konditoriet tilbake i bygningen om noen år — i motsetning til de aller fleste av sine konkurrenter fra tidligere tider, som i dag er borte for godt.
- For nesten alle konditoriene som overlevde 1960-tallet, forsvant de fine interiørene. På samme måte som alle kulturfenomener har sin tid, så må vi bare konstatere at konditoriene har mistet sin plass i vår samtid, sier Lars Roede, arkitekt, kulturminneverner og tidligere museumsdirektør ved Oslo museum.
Borgerskapets fine fruer
Oslos første konditorier dukket opp i 1850-årene, samtidig som Oslo vokste kraftig. Ifølge Roede varte konditorienes storhetstid fra slutten av det 19. århundre til utbruddet av andre verdenskrig, og blant adressene med høyest konditoritetthet trekker han frem Egertorget, Bogstadveien og Hegdehaugsveien.
De var først og fremst kvinnenes tilfluktssted i en tid da både bybildet og samfunnet for øvrig var dominert av menn, og da kvinner i hovedregelen ikke var i arbeid.
- Konditoriene var steder for rekreasjon, der borgerskapets fine fruer kunne gå etter handleturen. Dit kunne de gå uten å miste anseelse, til forskjell fra kafeer og ølstuer, som eksisterte på menns premisser, sier han.
Kaffebarene har overtatt
Interiøret var gjerne overdådig, med speil i gullrammer, tapeter i fornemme stoffer og mønstrede keramikkfliser - helt i tråd med innredningstrendene som rådet blant borgerskapet da konditoriene blomstret opp.
I tiårene etter krigen ble imidlertid de gamle interiørene erstattet av en moderne, mindre overdådig estetikk. Et hederlig unntak er City Bakeri og Conditori i Tollbugata. Navnet er riktignok et annet - i dag er spisestedet en del av Pascal-kjeden - men interiøret er nesten uendret siden 1895.
Ut over dette er det få levninger igjen etter Oslo-konditorienes glansdager.
- Jeg spekulerer på om forsvinningsnummeret skyldes at kvinner flest i dag arbeider, og ikke har så god tid lenger. Konditoriene forsvant fra 60-tallet i takt med at antallet kvinner i arbeidslivet økte. I tillegg finnes det nå andre typer serveringssteder som stjeler den samme typen kunder. Kaffebarene er de nye tiders konditorier, sier Roede.
Les også
Da taxi var et fremmedord
Oslos eldste apotek blir borte
Originalene som forsvant
Da rulletrappen kom til Norge
«Dyre-Lisa» var Oslos første dyrebeskytter
Kjelleren som ble stengt
17. mai er vi så glad i …
Da Churchill inntok Oslo
Ikke rør trikken min!
Oslovåren på to hjul og ballongdekk
Tunnelras, eggevarmer-luer og kø i kuvogna
Snøfattige vintre skapte Holmenkollbakken
Kristianias blodige historie
«Det blir ingen filmanmeldelse i dag. Colosseum brenner»
- Da veivalsen gikk på dampkraft
Mamma mia! Mødre gjennom 150 år
Før V-stilen inntok Oslo
Tiger på tanken i Tigerstaden
Da «Svartemarja» var ordentlig svart
Staal i been og arme
Da snøplogen hadde fire ben
Oslojul i svart-hvitt
Skikkelig «Old school» mathall
På glattisen i 1870
Gutta som burde vært med på «movember»
Ut og spise i 1905
«Jeg slentret nedover Carl Johan, utså mig et offer, hilste, fikk et blidt smil og trakk av»
Da lysreklamen kunne være gigantisk
Romfolket i gamle Oslo
60-tallets moteløver
Bogstadveiens forvandling
- Unnskyld har De kjøpt billett?
På sentershopping i 1902
Her kommer polvarene til toget i 1935
Var alle sprekere før?
Frukt og grønt i gamle Oslo
Byen i røyken
Her er klassen klar for første skoledag i 1893
Historiske glimt fra Grønland
Oslo sett med historiske ølbriller
Parkliv med historisk sus
Strandløvene fra 1919-1959
Utepils anno 1925-1965
Her er Oslos tapte kinoperler