Byråd Inga Marte Thorkildsen: – Vi må ikke lure oss til å tro at de vonde historiene hører fortiden til

– Vi kan aldri gardere oss mot at overgrep skjer i barnevernet, sier byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen.

Fredag skrev Aftenposten om den nye runden med oppreisningsvederlag som er utbetalt til tidligere barnevernsbarn i Oslo. Ordningen gjelder dem som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under Oslo kommunes omsorg før 1993.

I underkant av 120 millioner kroner er tilkjent 220 personer så langt. I forrige vederlagsrunde fikk 944 søkere innvilget vederlag på tilsammen 562 millioner kroner.

To tidligere barnevernsbarn som har fått oppreisningsvederlag fortalte i A-magasinet fredag om sine vonde erfaringer som barnehjemsbarn under Oslo barneverns omsorg. Odd Magne Kåsastul Krieger var seks år da han ble plassert på Montebello barnehjem i vestfold. Han forteller om at han ble slått, dratt etter håret og stengt inne i mørkt kott.

Ann-Lise Ekeberg kom på Frydenberg barnehjem da hun var 13. Hun er tilkjent erstatning på 500.000 fra vederlagsutvalget for å ha blitt utsatt for overgrep fra en ansatt.

• Les hele saken her: De har fått samfunnets uforbeholdne unnskyldning

Thorkildsen mener vi aldri kan gardere oss mot at nye overgrep skjer:

– Barn i barnevernet kan være ekstra utsatt fordi mange ikke vil tro på dem hvis de forteller, mens voksne har lettere for å bli trodd. Samtidig kan folk med onde hensikter i større grad søke seg til steder der utsatte barn er, sier hun.

– Det gir oss et stort ansvar. Vi må ikke lure oss til å tro at de vonde historiene hører fortiden til.

– Har tatt noen syvmilssteg

– Hvordan kunne så mange barn bli utsatt for omsorgssvikt og overgrep på institusjoner og i fosterhjem – uten at det ble oppdaget?

– Før den nye barnevernsloven kom i 1993 var det ikke noe krav i loven om hvor ofte og på hvilken måte tilsynet skulle skje, og barna hadde ingen egen uttalerett, sier Thorkildsen.

Hun påpeker at flere barnevernsbarn har fortalt at de aldri ble snakket med av dem som var på tilsyn.

– Her har samfunnsutviklingen tatt noen syvmilssteg de siste årene, selv om det er langt igjen, påpeker hun.

• Derfor ble den gjenåpnet: Mange visste ikke om den første vederlagsordningen og søkte for sent

– Loven markerte et skille. Men vi må ikke tro at overgrep og omsorgssvikt i systemet ikke skjer fremdeles, selv om vi fikk bedre tilsynsordninger med barnevernsinstitusjoner og fosterhjem i den nye loven.

Thorkildsen understreker at antallet tilsyn bare er én indikator på om vi beskytter barn i barnevernet godt nok.

– Barna må ha tillit

Hun påpeker at hun fikk forsterket retten til barns medvirkning mens hun var barneminister i 2013, og innført retten til å ha en tillitsperson som barnet stoler på i barnevernsloven.

– Det spiller ingen rolle hvor mange ganger du kommer på tilsyn hvis du ikke sikrer at barnet synes det er trygt å snakke og har tillit til den som skal føre tilsyn, sier Inga Marthe Thorkildsen.

Byråden understreker at det bare er gjennom samarbeid med barn og unge i barnevernet at vi kan få til en virkelig kvalitetssikring og klare å utvikle et godt og trygt nok system, understreker hun.

– Men da må medvirkning bli noe annet enn et ord i festtaler.

• 110 barn bor i såkalte enetiltak: Her bor Kathinka (8) sammen med åtte ansatte som tar vare på henne

Forandringsfabrikken: - Oppleves ikke trygt nok

– Det foregår overgrep og omsorgssvikt overfor barn som er flyttet i fosterhjem eller institusjon, men omfanget er det vanskelig å vite noe om, sier Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken. Den nasjonale stiftelsen vil at barnevernet skal bli bedre, bygd på erfaringer og råd fra barn og unge.

– De fleste barn og ungdom i barnevernet kan ikke si fra om ting som er vonde eller vanskelige på en måte som oppleves trygg nok for dem. Dette svaret har jevnt og trutt kommet fram i undersøkelser vi har gjort siden 2008, sier hun.

Mange barn og unge som bor i fosterhjem forteller i undersøkelser gjort av Forandringsfabrikken at de opplever å bli behandlet annerledes enn andre barn.

Noen opplever psykisk vold eller trusler, og noen få forteller at de opplever vold eller overgrep i fosterhjemmet. I institusjon opplever mange en utrygghet som gjør at de ikke forteller ærlig om hvordan de har det. En del forteller om bruk av tvang . Noen få opplever også seksuelle tilnærminger eller seksuelle overgrep av ansatte.

– For å forebygge dette må ordningene med fosterhjem og institusjon «rigges» på en måte som oppleves mye tryggere for barn og unge, sier Sanner.

– Tilsynspersonsordningen i fosterhjem må forandres. Unge i institusjon må systematisk kunne få fortelle hvordan de har det, uten frykt for at livet blir skummelt eller verre hvis de sier fra, sier hun.