Oslo

«Jeg er nok innerst inne en skapmoralist»

Noe av det mest givende med skuespilleryrket er å få lov til å reflektere over store, eksistensielle spørsmål, synes Espen Klouman Høiner.

Espen Klouman Høiner skulle ønske helten han spiller i "Kampen om Tungtvannet" hadde hatt flere svake sider.

  • Bodil Fuhr

— Du har allerede kapret Hamlet-rollen på Trøndelag Teater og fast jobb på Nationaltheatret til høsten. Har hovedrollen i NRKs gigantiske dramasatsing medført andre tilbud?

— Ikke foreløpig, men det er mye oppmerksomhet, for å si det sånn. Jeg har to spillefilmer bak meg, men har jo aldri kommet hjem i stuen til folk før. Mange har tydeligvis et lidenskapelig forhold til både krigen og TV-serier.

- Mannen du spiller, Leif Tronstad, var kjemiprofessor og major – en intellektuell tøffing, med andre ord. Hvordan jobbet du for å komme under huden på ham?

Kaffe, snus og mobil er viktige rekvisita i denne skuespillerens liv.

— Heltebildet av ham er nokså ugjennomtrengelig, historisk sett. Det hadde vært lettere å se det menneskelige ved ham om jeg hadde blitt kjent med flere svake sider. Også i filmen utgjør han en gjennomført helstøpt karakter – i den forstand at han tar et moralsk valg i begynnelsen av serien. Men etter hvert må han vurdere tap av menneskeliv mot vesentlige krigsmål, det tror jeg var et dilemma han slet mye med. - Du virker så tilpass i rollen – er det bare godt skuespill, eller følte du deg hjemme i denne epoken, der moralske holdninger og mot var helt avgjørende egenskaper for en ung mann?

— Jeg er jo en eldre sjel i en ung kropp, og en sucker for historie, så jeg ble klart fascinert. På den tiden handlet det mye om en større forpliktelse overfor fellesskapet, der har mentaliteten forandret seg mye. Datidens maskuline kode var formell og gikk ut på handling uten å dvele noe særlig over hvorfor.

- I motsetning til generasjonsportrettet i filmen Reprise , der du spilte en ung nåtidsmann, full av tvil og eksistensielle bekymringer. Definisjonen av maskulinitet har endret seg mye?

— Jeg er ikke så opptatt av maskuline begreper. På Teaterhøyskolen fikk jeg stadig høre at jeg måtte være tøffere, hardere, mere mann, liksom. Underlig at Teaterhøyskolen dyrker såpass tradisjonelle kjønnsroller, tenkte jeg.

I tiden før innøving av Hamlet på Trøndelag Teater koster Klouman Høiner på seg en lengre periode med innadvendt, skrivende virksomhet.

Dessuten viser jo rollen til kaptein Julie Smith i Kampen om tungtvannet at også kvinner var tøffe og modige når omstendighetene krevet det av dem.

— Datidens moralske univers skiller seg også fra vårt. "Riktige" holdninger og mot var helt avgjørende egenskaper for en ung mann?

— Ja, nå er jo alt så flytende. Av og til kjenner jeg på min indre skapmoralist, jeg tør nesten ikke vedkjenne meg denne trangen til å finne moralske standarder, men det er altså en moralrefleks i meg som av og til kunne tenke seg å si litt ifra.

- Da kan det kanskje kjennes som en lettelse å flykte inn i Hamlets eksistensielt grublende univers?

— Det blir i alle fall utrolig spennende. Det gjelder å definere sin egen Hamlet og aldri tro at man har funnet ut av hvem han egentlig er. Hamlet må man ustoppelig diskutere med seg selv.