Forventet suksess, men endte med nedtur: Nå skal disse fjernes
Flexus-sperreportene ble omtalt som en stor skandale. De har kostet millionvis og stått nytteløst på T-banestasjonene i 13 år. Nå skal de bort.
I 2005 ble Flexus-systemet opprettet og installert rundt om på T-banestasjoner i Oslo. Det var i forbindelse med den elektroniske billetten Flexus, som skulle erstatte papirbillettene, et helt nytt billettsystem.
Installasjonene ble opprinnelig satt opp for å hindre sniking. Ruter overtok ansvaret i 2009.
Det ble vanskelig da kontrollørene skulle finne ut om noen av de flere hundre passasjerene som strømmet til og fra, ikke hadde løst billett. Flexus-kortleserne fikk også kritikk for å være trege og ha dårlig batterikapasitet.
Administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, har tidligere uttalt at sperrene aldri skulle vært montert, og at det har vært en stor belastning for hele kollektivtrafikken.
Ikke behov for sperringer
I dag står disse sperringene på stasjonene Majorstuen, Sinsen, Carl Berners plass, Stortinget, Nationaltheatret og Jernbanetorget.
– T-bane systemet vårt er et åpent og tillitsbasert system, der det ikke er behov for sperreporter, forklarer Cathrine Myhren, pressevakt i Ruter.
Installasjonene har i dag kun funksjon som kortlesere, slik at passasjerene kan lese av sine reisekort eller aktivere sine billetter.
– Med dette som bakgrunn har vi besluttet å fjerne sperreportene, og erstatte dem med vanlige kortlesere, lik de man i dag finner ved T-banestasjonen i Nydalen, legger hun til.
Ledelsen trodde det var umulig, men T-banen klarte det. Nå er Oslo blant de beste i verden.
Ingen suksessløsning
Det ble brukt 600 millioner kroner på det som i 13 år har stått som ubrukte sperreporter. I 2005 satte Oslo Sporveier opp Flexus-installasjonene på T-banestasjonene på Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget, Jernbanetorget, Grønland og Tøyen.
I 2013 uttalte byrådet at Oslo kommune ikke hadde råd til å kvitte seg med sperringene som sto til ingen nytte.
Løsningen om et felles elektronisk reisekort for buss, trikk, T-bane, tog og båt ble ingen suksess for de ulike reiseselskapene. I 2011 bestemte NSB og Ruter seg for å droppe Flexus-kortet til fordel for egne kort. Men Flexus-installasjonene er blitt stående.
Ny teknologi = nye problemer:
Oslo får 53 nye bomstasjoner et halvt år før valget: Naivt ikke å være bekymret for hvordan det blir tatt imot, sier Raymond Johansen
Fjernes på oppdrag
– Ruter er opptatt av at kundene skal ha behagelige og effektive reiser, og at det skal være enkelt å reise med gyldig billett. Da er det, som nevnt, ikke behov for sperreportene, sier Myhren.
Nå skal altså installasjonene fjernes. Dette vil utføres av Sporveien på oppdrag fra Ruter.
– Vi foretok en helhetlig vurdering av fordelene når det kommer til kundeopplevelse, passasjerstrømmer på stasjonene og årlige reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader. Vi så på disse opp mot til engangsinvesteringen i å fjerne sperreportene, forklarer Myhren.
Dette vil, ifølge Ruter, komme til å koste om lag 1 million kroner.
Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter
Utgjør sikkerhetsrisiko
Brann- og redningsetaten har tidligere sagt at T-banesperringene kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. De står plassert slik at det vil ta lengre tid dersom det skulle være nødvendig å evakuere store folkemengder ved en nødssituasjon.
Allerede i 2010 var det klart at sperringene ikke ville bli tatt i bruk. Av hensyn til sikkerhet ville det kreve en bemanning på 40–50 ansatte som kunne åpne portene ved en eventuell evakuering.
