– Aids ble kalt «homosjuka». Kanskje er det derfor det ikke finnes et minnesmerke.

I januar er det 40 år siden aids-diagnosen ble stilt i Norge for første gang. Flere tar nå til orde for å få på plass et minnesmerke i Oslo.

Det finnes nasjonale minnesmerker over aidsepidemiens ofre i flere land. Bildet er fra San Francisco, USA.

Fredag fortalte A-magasinet historien om Øyvind Pilgaard, presten som levde et dobbeltliv. Under en tur til Amsterdam på 1980-tallet ble han hiv-smittet av en ung, kjekk mann. Noen år senere fikk Pilgaard aids-diagnosen. En venninne trodde det var mageproblemer, mens man i kirken fikk høre at det dreide seg om ryggen.

Torsdag 19. januar er det 40 år siden aids-diagnosen ble stilt for første gang i Norge. I dag finnes det ikke et minnesmerke over de ca. 630 som døde her i landet.

Organisasjonen HivNorge mener det er på tide. De ønsker nå å starte en prosess for å få dette på plass i Oslo, der flest døde.

Den første som sto frem

Også programleder, forlegger og journalist Arve Juritzen mener et minnesmerke er viktig å ha. Han har jobbet med planer om å sette opp en statue av Henki Hauge Karlsen i Fredrikstad.

Karlsen var en norsk bartender og den første i Norge som sto frem i offentligheten med sin hiv-diagnose.

– Henki var en enkel hurragutt, men også ansvarlig og ærlig. Da han fikk hiv, gikk han til arbeidsgiveren og fortalte dette. Han fikk sparken, men sto frem i avisen og var forbannet. Å stå frem var utenkelig for nesten alle som hadde hiv, forteller Juritzen.

Det ble rettssak. Karlsen tapte i to runder, men vant i Høyesterett og fikk jobben tilbake. Men et par dager senere, 28. desember 1988, døde han.

– Det trengs et aids-minnesmerke. Nå er det ikke et sted å gå til for å minnes Henki og de andre, sier Juritzen, som har skrevet bok om Henki Hauge Karlsen.

Han stiller til valg for Oslo bystyre (Høyre) til høsten og vil gjerne jobbe for denne saken politisk, legger han til.

Arve Juritzen var til stede på en solidaritetsmarkering i forbindelse med Verdens aidsdag i Trefoldighetskirken i fjor.

– Det må ikke gjenta seg

– Et kjempegodt forslag! utbryter statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) i Utenriksdepartementet.

Hun er i permisjon fra bystyret. Dette er hennes personlig mening, sier hun, som har jobbet med hiv og aids i Norge og i verden i mange år.

– Det er viktig at vi ikke glemmer. Historiene må bli fortalt. Hiv og aids skapte mye frykt, lidelse og skam i Norge. Det må ikke gjenta seg.

Hvordan et slikt minnesmerke skal se ut, overlater hun til noen andre.

– Jeg tror det er viktig at de som har vært berørt selv, er med på å bestemme hvordan et minnesmerke skal utformes, sier hun.

Tidligere helseminister Bent Høie sier til Aftenposten at han støtter forslaget om et minnesmerke. Han har tidligere fått pris fra HivNorge for sin avgjørelse om å tilby hivforebyggende medisin for menn som har sex med menn.

– Samfunnets stigmatisering av hiv og aids har påført mange mennesker død, sykdom og store belastninger. Et minnesmerke vil derfor være et uttrykk for at samfunnet erkjenner dette, skriver Høie i en SMS.

Han legger til at det fortsatt er fordommer om hiv. Et minnesmerke vil kunne bidra til mer åpenhet og kunnskap om diagnosen, mener han.

Morten Edvardsen er gruppeleder for Senterpartiet i Oslo bystyre.

Begravelser hver måned

– Overlevende i dag forteller at de gikk i begravelser hver måned. Vennene deres døde, forteller Morten Edvardsen, Senterpartiets gruppeleder i Oslo bystyre.

Bystyret vedtok i desember i fjor at Oslo skal bli med i et internasjonalt nettverk mellom storbyer for å utrydde hiv og aids.

Han støtter forslaget om minnesmerke, blant annet fordi et minnesmerke kan gjøre at flere snakker om det som skjedde.

– Jeg tror veldig mange unge i dag ikke har noe forhold til aidsepidemien og hvor dramatisk den var.

Edvardsen er selv homofil og synes det er et paradoks at det ikke allerede finnes et nasjonalt minnesmerke.

– Aids ble kalt «homosjuka». Kanskje er det derfor det ikke finnes et minnesmerke. Det har vært lett å si «det angår ikke meg, for jeg er ikke homo». Men nå kan vi ta opp tråden, sier han.