Oslos lekeplasser varierer fra det elendige...
...til det helt fantastisk flotte.
Nå har byutviklerne sett seg lei på dårlige lekeplasser.

Vil ha milliardløft til lekeplasser

De to byutviklerne har sett seg lei på elendig lekeplasstilbud i Oslo. Nå har de oppsøkt samtlige partier og bedt om en «lekeplassmilliard».

– Dette er et ideelt sted. Alle slags mennesker møtes, det er boliger og serveringssteder. Og et flott byrom. Men lekeplassen kunne vært så mye bedre.

Geir Rognlien Elgvin står på Teaterplassen på Grønland i Oslo sammen med kollegaen Isabel Ruiz Lopez.

Begge er småbarnsforeldre og jobber med byutvikling i Grape arkitekter. Og de er lite imponert over Oslos lekeplasser.

Sammen med egne barn har de sett på alt de har funnet av lekeplasser. Både i de nye og de etablerte bydelene. Konklusjonen er at det står svært dårlig til:

  • Det er få lekeplasser.
  • De som finnes, er ofte dårlig vedlikeholdt.
  • Noen er stengt.
  • Kun én privat eiendomsutvikler har bygget en virkelig bra lekeplass (Harbitz torg), mener de.
  • Sentrum og Gamle Oslo har desidert flest.

Kirsebærlunden på Tøyen, som åpnet i høst, er Norges desidert beste lekeplass, sier Rognlien Elgvin.

– Men i Oslo finnes det én. I København og Göteborg har de 100 slike. Det er et hull i byutviklingen.

Ifølge Bylivsundersøkelsen fra 2014, hadde Oslo 32 offentlige lekeplasser. København hadde 125.

– Siden har det skjedd en del, og byråd Hanna Marcussen forsøker. Men det gjelder stort sett sentrum og Gamle Oslo, sier Elgvin.

Viktig for sosial kontakt

Som byutviklere er de ikke i tvil om at lekeplasser bidrar til kontakt på tvers, integrering, sosial utjevning og trygge oppvekstmiljøer.

– Alt det alle er enige om, er viktig, konstaterer Ruiz Lopez.

Men de oppdaget også at lekeplasser knapt er noe tema for partiene. Foreløpig er det bare MDG, SV og KrF som har nevnt fenomenet i utkastene til partiprogrammer.

Lekeplassen i Konows gate er trolig blant Oslos tristeste. Bydel Gamle Oslo har vedtatt å lage en mulighetsstudie for oppgradering. Det er med andre ord lenge før noe vil skje.
Heller ikke huskene på gamle «Plata» utløser hurra-rop.
Rudolf Nilsens plass på Grønland er nylig oppgradert for store summer.

Dermed startet «aktivismen»: I sommer holdt de seminar på Stortinget. Byutviklingsutvalget på Rådhuset slapp dem til med en presentasjon for politikerne. Og de har møtt samtlige partier i bystyret, bortsett fra Rødt.

– Alle er i sluttfasen av programarbeidet. Vi spilte inn et mål om 250 millioner i året i budsjettene. Altså 1 milliard i neste bystyreperiode, sier Rognlien.

Til sammenligning er det satt av drøyt 15 millioner til lekeplasser i årets Oslo-budsjett. 11 av dem har gått til flaggskipet på Tøyen. Til drift er det øremerket 14,7 millioner for hele byen.

Mormor Bente Laugerud ender ofte på Tinkern når hun passer Alfred (2). Lekeplassen er nylig rustet opp og har Oslos eneste der sandkassene er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Et sted å møtes på tvers

På Tinkern på Skillebekk koser mormor Bente Laugerud seg med Alfred (2) i kjølig høstsol. Hun er ikke i tvil om at den nyoppussede plassen er en av de beste i området.

– Det er alltid ryddig og rent. Underlaget er mykt og fint, og ikke minst er det flott at det finnes klatretrær, masse løv og natur. Da blir det spennende for litt større barn også, sier hun.

Som den eneste i Oslo er sandkassen tilrettelagt for rullestolbrukere.

Så påpeker hun en viktig kvalitet: Rikelig med benker.

– Da kan mormor sette seg ned og prate litt med andre voksne, ler hun.

Mormor Bente Laugrud setter pris på at det er beholdt klatretrær og natur på Tinkern. Da blir det spennende også for de eldre barnebarna.
Tinkern er ifølge mormor Bente Laugerud både trygg og utfordrende. Og nyopprustet.

Hun får følge av Isabel Ruiz Lopez, som er spansk. Det hun savner fra hjemlandets lekeplasser, er at også voksne får et sted å være.

– Det kan være mulig å ta en kaffe. Å trene. La generasjoner og alle typer mennesker møtes på tvers, sier hun.

Hun er også klar på at den estetiske kvaliteten i Oslo må bli bedre. I tillegg mangler en oversikt over hvilke lekeplasser som faktisk finnes.

Positive politikere

En av politikerne som allerede lover å ta tak i utspillet, er Aps Mansoor Hussain. Han har ikke barn selv, men mener et lekeplass-løft absolutt bør inn i partiprogrammet.

– Vi jobber jo med å oppgradere torg og plasser. Da bør vi få en ordentlig plan for lekeplasser, sier han.

Om 250 millioner årlig er en passe sum, vil han ikke ta stilling til. – Vi må starte med å få en fullstendig oversikt.

Lederen i byutviklingskomiteen i Gamle Oslo, Mats Kvaløy-Bjørbekk (Ap), konstaterer at lekeplassen i Arups gate er sterkt preget av forfall.

Også Høyres ordførerkandidat, Anne Lindboe, går langt i å love full støtte.

– Å prioritere lekeplasser er en superfin måte å løfte alle de 15 bydelene på, sier det tidligere barneombudet, før hun ramser opp alle lekeplassens kvaliteter. Og minner om at det er få lekeplasser i flere vestlige bydeler.

– Men dere vedtok programmet i helgen uten et ord om dette?

– Programmet er rundt formulert. Men kommer vi i posisjon, vil lekeplasser bli prioritert. Det er et løfte.