Nytt lys i gamle lykter
Flere steder i hovedstaden bør få tilbake gatelykter i gammel stil, mener Byantikvaren. Oslo har få originale lykter igjen.
Mens mange andre storbyer i Europa har elektrifisert sine gamle lykter, har Oslo stadig skiftet ut sine.
Brit Kyrkjebø, Bengt Lifoss og Cathrine Reusch har jobbet med belysning hos Byantikvaren. De foreslår at man tar utgangspunkt i gjenstående lykter eller gamle bilder, og setter inn kopier av originallykter i flere gater og områder.
4257 gasslykter
- Det vil være verdifullt å velge ut enkelte kultur- og gatemiljøer i Oslo med svært høy verneverdi, og prioritere tilbakeføring på dokumentert grunnlag. Bymiljøetaten har med stort hell skiftet ut belysningen i Dops gate og Damstredet, mener de tre.
- Lyktene er ikke helt identiske kopier av de opprinnelige, men bidrar positivt til opplevelsen av det autentiske trehusmiljøet på Fredensborg fra 1800-tallet. Tilsvarende er kopiene av gasslykter i Kirkeristen heller ikke nøyaktige kopier med opprinnelig plassering, men godt tilpasset kulturmiljøet der.
- Hvor i byen er de best bevarte lyktene?
- Det er dessverre svært få bevarte lykter fra 1700- og 1800-tallet. I 1911 hadde byen 4257 gasslykter. De fleste er fjernet i forbindelse med «oppgradering» til ny belysning. Vi finner derfor bare få «gjenglemte», for eksempel lyktestolpen til en gasslykt i overgangen Fredensborgveien/Grubbegata, der lykten er erstattet med en svanehals-lampe. Den opprinnelige Kristiania-gasslykten, utført i støpejern på Christiania Maskin Verksted, finnes ved hoved- og sideinngangen til Svenska Margaretakyrkan og ved den administrative inngangen til Oslo Bymuseum. Vi antar de ble reddet inn på privat grunn da lyktene ble tatt ned langs gateløpet, sier antikvarene.
Oslo-lykten prioriteres
Når det gjelder andre typer eldre lykter, finnes det knapt frittstående eksempler igjen, bortsett fra den elektriske Oslo-lykten fra tidlig på 1900-tallet. På folkemunne kalt egget og kinahatten. Den er videreført og prioritert. Oslo kommune har egne veiledere som er med på å sikre at mange av byens gater skal være lyktegater.
- Hvorfor har Oslo i så liten grad tatt vare på opprinnelige lykter?
- En fascinasjon for tekniske nyvinninger og glede over moderne og mer funksjonelle løsninger kan være en del av forklaringen, sier antikvarene.
- Oslo har vært en liten by i utkanten av Europa, og vi har ikke har hatt et så stort omfang av gatelykter som andre storbyer. Mange storbyer har et annet format på gatebredder, den historiske bebyggelsens utbredelse og på størrelse og antall opprinnelige gatelykter. Vår økonomi tilsa færre lykter og mer spredt belysning.
Annerledes i Berlin
- I mange hovedsteder i Europa er den opprinnelige og ofte forseggjorte gatebelysningen beholdt og elektrifisert. Norge er dessverre i en særstilling når det gjelder å skifte ut gammelt og verneverdig med nytt. I Berlin har man et eget lyktemuseum, og det sier mye om bevisstheten omkring verdien av disse elementene i offentlige byrom i Tyskland, sier Bengt Lifoss.
På den nyoppussede paradegaten Unter den Linden i Berlin har han funnet de samme gasslyktene som opprinnelig sto på Karl Johan. De er utført som nøyaktig kopi av de opprinnelige.
- Bør Oslos lykter tilbakeføres i form av nøyaktige kopier?
- Det klart beste er nøyaktige kopier av opprinnelige gatelykter! Da formidles historien uten at vi blir lurt. Heldigvis har vi noen få intakte eksemplarer igjen, slik at det kan støpes nye identiske kopier, sier de tre ekspertene. Byantikvaren vil ta kontakt med lyktemuseet i Berlin for å finne ut om noen av de opprinnelige lyktene fremdeles produseres.
- Vil alle gamle lykter tåle moderne belysning?
- Det er noen utfordringer ved ny bruk av gamle lykter, men det ser vi de har løst i utlandet. Det lar seg forhåpentlig gjøre hvis ønsket og kompromissviljen er der, og man firer noe på lyskravene av hensyn til kulturminneverdiene og kulturmiljøkvalitetene som oppnås, sier Byantikvarens medarbeidere.
