Oslo

Betydelig færre av én type branner i Oslo. Det kan skyldes livet mange lever nå.

Oppdaterte branntall for Oslo har skapt undring hos brannetaten. Har økt bruk av hjemmekontor bidratt til at færre branner har startet på kjøkkenet?

Dette bildet er tatt etter en brann på et kjøkken i Oslo. Siden mars har det vært betydelig færre slike branner i hovedstaden. Foto: Audun Braastad/Oslo brann- og redningsetat

  • Arnfinn Mauren

Det var ikke fritt for at brannfolk tenkte sitt i mars, da mange flyttet jobben hjem.

Ville ikke økt matlaging og større belastning på strømnettet øke brannrisikoen? Brannetaten i Oslo var derfor forberedt på at det kunne bli flere boligbranner.

Men det stikk motsatte har skjedd. Og det er spesielt én brannårsak som har bidratt til å få tallene ned. Færre branner har startet på eller i komfyrer på kjøkkenet.

– I mars satt vi og tenkte: Hva skjer nå? Men når vi i dag vet hvordan livet har vært disse månedene, er det kanskje ikke så overraskende at det er blitt færre slike branner, sier Sigurd Folgerø Dalen.

Han er branninspektør og fungerende informasjonssjef ved Oslo brann- og redningsetat.

Branninspektør og fungerende informasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen ved Brann- og redningsetaten i Oslo. Foto: Lars Magne Hovtun/Oslo brann- og redningsetat

Først og fremst en Oslo-trend

På landsbasis er ikke utslagene på statistikken store. Men i Oslo – hvor det nok er flest som har flyttet jobben hjem – er det mulig å snakke om en trend.

De ti første månedene i 2019 var det i Oslo 35 større bygningsbranner som startet i mat eller gjenstander på eller i komfyren. I samme tidsrom i år var det 16 slike branner.

– Det er en betydelig nedgang, og det er positivt. Men spørsmålet er hva som er årsaken til dette, sier Folgerø Dalen.

Komfyrbrannenes andel av alle branner forteller en enda tydeligere trend. I 2019 utgjorde de 11,8 prosent av brannene. I år er andelen nede i 5,5 prosent. Hva har skjedd?

– Jeg tror disse tallene forteller oss litt om hvor viktig et balansert og mindre stressfylt liv er for brannsikkerheten.

Peker på to årsaker til nedgangen

Brannetaten tror nemlig nedgangen kan skyldes livsmønsteret koronaen har skapt. Trolig er det i hovedstaden dette mønsteret har endret seg mest for flest mennesker. Det er i alle fall der vi ser en størst endring i denne type branner. To årsaker trekkes frem:

  • Hjemmekontor har redusert hverdagsstresset. Tidsklemma er ikke lenger like stram.
  • Færre mennesker kommer beruset hjem sent på kvelden og setter på komfyren for å lage seg nattmat.

– Den ro og den tid som koronaen har skapt, har ført til at mange lever mer brannsikkert, konkluderer Folgerø Dalen.

En høy andel av branner med ukjent årsak, utgjør likevel en usikkerhet. Disse tallene kan skjule tilfeller der komfyr var brannårsak i år, men ikke i fjor.

– Derfor blir årsaken til nedgangen basert litt på spekulasjoner, men vi kan likevel stå inne for vurderingene vi har gjort av dette, sier Folgerø Dalen.

Har også hatt færre hendelser med tørrkok

Utviklingen bekreftes også av rene tørrkokhendelser som ikke har utviklet seg til en full brann. Det har vært 339 slike hittil i år, mot 467 tilfeller i hele fjor.

Dette er snakk om overoppheting, røyk fra stekepanne og kjeler eller andre ting som fører til stor røykutvikling og utløser alarmen.

– Skillet mellom tørrkok og bygningsbrann går der hvor flammene fra komfyren sprer seg videre til andre deler av kjøkkenet og bygget, forklarer Folgerø Dalen.

Han minner samtidig om hvor viktig det er å ha røykvarsler i nærhet til kjøkkenet. Dermed kan røykutviklingen varsles så tidlig som mulig.

Håper at det har endret holdninger

Men brannetaten i Oslo er likevel spent på avslutningen av året. Holder trenden seg til nyttår? Desember er normalt en av de verste månedene for branner. Brannetaten er usikker på hvordan årets julemåned blir.

– Det er ikke lett å si hvordan koronaslitasje og isolasjon vil påvirke tallet på branner. Her er det variabler som vi som brannetat heller ikke er i stand til å styre.

En annen usikker faktor, er hva som vil skje når samfunnet en gang vender tilbake til det normale. Kommer tallet til å sprette opp igjen på nivået i 2019?

– Det ligger en risiko for at det blir høyere igjen. Samtidig får vi håpe at denne perioden har etablert noen holdninger som folk tar med seg.

Denne brannen på Østensjø i Oslo startet på komfyren på kjøkkenet. En eldre kvinne reddet seg ut ved å gå ut på balkongen. Foto: Lars Magne Hovtun/Oslo brann- og redningsetat

Men det brenner like mye i andre bygg

Nedgangen i branner som starter på kjøkkenet illustrerer likevel ikke en generell utvikling i Oslo.

Tallene viser at det har vært 89 branner i blant annet offentlige bygg og næringsbygg i årets ti første måneder. Det er seks flere enn i samme periode i fjor.

Brannetaten viser til at det fortsatt er mange som har vært på jobb på skoler, i barnehager, i industrien, i helsesektoren og i andre bransjer.

– Der har belastningen kanskje vært enda større enn normalt. Det kan være en årsak til at vi ikke har opplevd en nedgang på det området, sier Sigurd Folgerø Dalen.

Les mer om

  1. røykvarsler
  2. Brann
  3. Hjemmekontor

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Mener nye tall knuser myte om unge boligkjøpere

  2. BOLIG

    Ferske boligtall: Unormal utvikling i boligprisene

  3. FOTBALL

    Dette kan bli Forrens framtid: - Jeg sier ikke nei en gang til

  4. NORGE

    Nye smittetall viser at pilen går rett opp i Europa. I Norge flater smitten ut.

  5. KRONIKK

    Bruken av antibiotika i Norge stuper. Kan koronaen bli et vendepunkt?

  6. BOLIG

    Rekord for bruktboliger: Prisene steg enda en måned