Nominert til Årets osloborger: Frode Woldsund
I snart 35 år har Frode Woldsund (52) jobbet for å bedre hverdagen til rusmisbrukere i Oslo.
– Da jeg var 18 år var jeg litt skolelei, så jeg tok ett års pause fra utdanningen og begynte å jobbe på Frelsesarmeens kontaktsenter i Urtegata. Og siden har jeg blitt, jeg fikk aldri gjort noe annet, forteller Woldsund – som nå er regionsleder i Frelsesarmeens rusomsorg.
At 52-åringen endte opp akkurat i Frelsesarmeen var ikke så overraskende, ettersom begge foreldrene var offiserer i Frelsesarmeen og ledere for rusinstitusjoner. Men at han ble der så lenge hadde ikke 18 år gamle Woldsund tenkt.
– Da jeg så alt som var ugjort, våknet et brennende engasjement i meg. Jeg var jo klar over utfordringene som lå her, men det var noe helt annet å begynne å jobbe med dette selv.
– Ofte tilfeldigheter som avgjør om folk for seg en knekk
Siden 1982 har Woldsund vært med på å få flere tiltak, prosjekter og institusjoner ut til brukerne:
- Fagerborg, lavterskel botilbud med enkeltrom, helse- og sosialfaglig kompetanse og mattilbud.
- Lavterskelhelsestasjonen Feltpleie.
- Gatehospitalet.
- Bosatt- boligtilbud med oppfølging.
- Jobben lavterskel arbeidstilbud
- Gatefotball.
Dette engasjementet er blitt lagt merke til, og er bakgrunnen for at 52-åringen nå er en av årets nominerte til osloborger.
– Det er en ære å bli nominert, men jeg tenker nok at jeg er nominert på vegne av mange andre som har deltatt og hatt fokus på rusomsorg i mange år.
– Å jobbe så tett på rus og mennesker – hvordan har det påvirket deg som person?
– Denne jobben er jo en del av meg – det er både jobb, fritid og hobby, noe jeg har med meg hele tiden. Jeg tror også at den har gjort at jeg er ydmyk ettersom at dette er noe som kunne ha hendt meg eller deg, for livet er skjørt. Ofte er det tilfeldigheter som gjør om mennesker får seg en knekk eller ikke.
Dette er kandidatene til Årets osloborger 2016
– Dette er ikke en jobb, mer en livsstil
I dag er Woldsund regionleder, og dermed sjef for 14 institusjoner og mange ulike prosjekter, men tidligere jobbet han tettere på lavterskeltiltak og intuisjonene – noe han kjenner savnet etter når han har tilbrakt litt for mye tid på kontoret.
– Jeg er ikke en person som liker å sitte stille, jeg liker å være ute i tiltakene og engasjere meg der. Så hvis jeg har vært for mye på kontoret, blir jeg gjerne med ut på nattpatrulje – for jeg liker jo å være der ting skjer.
– Hvor mye tid tar denne jobben?
– Mye. For det er jo ikke en jobb, det er mer en livsstil man har med seg hele tiden. Så familien min ser litt på denne nominasjonen som en anerkjennelse for alt jeg har gjort og holdt på med de siste 34 årene.
Woldsund forteller at i Frelsesarmeen bruker dem å si at de «er ustoppelige i troen på enkeltmennesket og nye muligheter».
– Det er nok drivkraften i forhold til det jeg står for i dag: Alle bør ha en mulighet til å gjøre endringer, til et nytt liv.
– I dagens samfunn – hvor mange kjemper for mer åpenhet og aksept – er det personer som setter spørsmålstegn ved Frelsesarmeens internasjonale regler når det kommer til homofili. Hva tenker du om det?
– Jeg personlig har ikke noe imot personer som er homofile, og det er ingen som møter rusomsorgens tjenester som blir berørt av dette. Vi har homofile pasienter, deltagere og ledere – så ingen hos oss blir diskriminert i forbindelse med sin legning. Jeg har full forståelse for at folk synes det regelverket er vanskelig, det er også vanskelig for Frelsesarmeen og for oss som jobber der. Men dette er en debatt som pågår, så vi får se hvordan dette kan endre seg.
Debatt: Snart jul, snart tid for Frelsesarmeens julegryte. Fra en homofil kristen: Ikke boikott!
Må få på plass flere individuelle tilbud
Selv om Woldsund og de han jobber sammen med har fått til mye i rusomsorgen i Oslo de siste tiårene, mener han at det fortsatt gjenstår mye som må gjøres.
– Dette er en veldig givende jobb, hadde det ikke vært det så hadde jeg ikke orket å holde på med dette. Når man ser at ting nytter, at man driver tiltak som hjelper folk, gir det inspirasjon til å fortsette og lete etter løsninger som kan hjelpe enda flere, sier han og fortsetter:
– I dag er det ingen som har fasitsvaret på rusomsorgens utfordringer, men jeg tror det svaret kan ligge i den enkelte brukers mulighet til å få realisere seg selv. Og da må vi legge til rette for flere individuelle tilbud. Vi må få på plass flere tilbud som kan gi folk et trygt sted å bo, gi folk behandlingen de trenger og flere avrustningsplasser. Det er også viktig å gi folk noe å gjøre – sysselsette folk og fokusere på ensomhetsproblematikken.
Her er de andre som er nominert:
- Solveig Ude
- Runar Skjerven Eggesvik
- Fatema Al-Musawi
- Karianne Hjallen
- Frid Ingulstad
Slik kåres Årets Osloborger
Vi inviterte Oslos borgere til å komme med sine kandidater. Videre har en intern jury plukket ut seks finalister. Leserne får avgjøre hvem som vinner gjennom en avstemning. Ifølge prisens kriterier letes det «etter en ildsjel som har beveget seg utenfor eventuelle stillingsinstrukser. En person som bruker tid og krefter på å gjøre hverdagen litt bedre for sine medmennesker. En som har gjort Oslo enda litt bedre å leve i.»