Oslo før: «Aker er Oslos kvælerslange»
I 2017 vil vi fortsatt debattere fylkessammenslåing med eller uten Oslo, akkurat som før Aker og Oslo ble slått sammen i 1948.
Christiania ble anlagt i 1624 som en liten dansk provinsby og lå i relativt stabilt sideleie gjennom nesten hele 1700-tallet. Da byen utover på 1800-tallet vokste til å bli industribyen Kristiania, fikk den imidlertid behov for større plass.
I to omganger ble derfor bygrensen flyttet lenger ut i en enighet som buttet da byen i 1878 ønsket å få med det rike industriområdet i Nydalen. Det sa det omliggende Aker «NEI!» til, og dermed kom den nye bygrensa fra 1878 omtrent der Ring 2 går i dag.
«Oslo er som en kjempeblekksprut»
Utover på 1900-tallet ble ideen om å slå sammen Aker og Oslo et aktuelt, men hett tema. Oslo ville gjerne, mens Aker parkerte nå fullstendig tanken på en fredelig sammenslåing. Den omliggende store jordbrukskommunen fryktet nemlig at den voksende hovedstaden ville bli en uønsket og plasskrevende gjøkunge som ville skyve ut alle andre. Derfor smalt man til med sterke ord i taler og i aviser, ord som ble besvart like sterkt fra Oslo:
«Det er ret og slet et ROV dersom Aker må inn i Kristiania!»
«Men Oslo og Aker er jo som et par siamesiske tvillinger!»
«Ikke en kvadrattomme jord skal overgis!»
«Aker er rett og slett byens kvælerslange!»
«Men Oslo er som en kjempeblekksprut!».
Aker overrepresentert i kommunestyret
For å hindre en sammenslåing med Oslo, lanserte Aker dessuten på begynnelsen av 1900-tallet forgjeves flere alternative løsninger, bl.a. å opprette de fire Aker-sognene Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand som selvstendige byer.
Etter 2. verdenskrig snudde vinden, og i 1946 gikk Aker herredstyre med 41 mot 23 stemmer med på sammenslåing. Dog levde redselen for å bli slukt av Oslo, og en massemobilisering før valget til den nye storkommunen gjorde det tidligere Aker overrepresentert i det første kommunestyret. I 1951 var derimot den geografiske grensen fra 1878 allerede glemt. Da fulgte valgresultatet igjen de tradisjonelle partigrensene. Kanskje noe å ha med seg inn i dagens storfylkedebatt?
