Forretningsgårder får tilbake fasaden
Stadig flere forretningsgårder i Oslo får fikset fasaden etter samråd med Byantikvaren. Uten å være pålagt det. Det er trendy å holde stilen.
Svært mange bygårder har fått fasaden helt eller delvis endret opp gjennom årene. Kanskje er den blitt reparert eller modernisert i pakt med det som har vært «tidsriktig» der og da. Kanskje er inngangspartiet blitt tilpasset tidligere forretningers behov.
Flere spør Byantikvaren om råd
Nå tilbakeføres mange inngangspartier i hovedstaden slik de opprinnelig var. Det kan være snakk om små grep eller store inngrep. For nå er det «tidsriktig» å være stilriktig. Stadig flere henvender seg til Byantikvaren for å få råd, selv om de ikke er pålagt det.
Byantikvaren: 60 år for den gode byen | Janne Wilberg
– Merker dere at det er blitt mer attraktivt for deler av handelsstanden å smykke seg med et stilriktig inngangsparti enn moderniserte fasader?
– Ja, det har vi sett mange eksempler på de senere årene. Så det må man kanskje kunne kalle en trend, sier Cathrine Reusch hos Byantikvaren.
Overmalt naturstein ganske vanlig
Under en tur rundt i byen med Aftenposten kan hun fortelle om en rekke små og store tiltak på inngangsfasader. Bare på en stubb av Nedre Slottsgate med eksklusive butikker er listen lang:
– Her er en butikk som søkte råd om vindusutforming hos oss. Nabogården fikk råd om renovering av søyler med naturstein, som jeg ser man har valgt å male på ny istedenfor å rense som anbefalt, trolig fordi det ellers kunne bli mye å reparere, eller for dyrt. På gården etter den sto bare én søylestolpe igjen, nå har den fått de andre tilbake, men også her har eieren valgt å overmale naturstein. Ganske mange andre steder ser vi at maling over naturstein nå er fjernet. Stein er et eksklusivt materiale, som er ment å stå synlig, så det er som regel finest, sier eksperten.
Byantikvaren anbefaler ikke å behandle nyinnsatte elementer av stein og metall for å få dem til å se eldre ut. Forskjellene mellom opprinnelige deler og nye vil etter hvert jevnes ut på naturlig vis.
Vil ha «ekte vare»
Inngangspartiet på en forretning kan tiltale eller frastøte kunder, kanskje være avgjørende for førsteinntrykket og hvorvidt man lar seg lokke inn. Det er ikke likegyldig hvilke signaler en bygning sender ut.
– Tror dere interessen for det opprinnelige i denne sammenheng stort sett skyldes at det er med på å gi forretningen et image av «ekte vare», en viss tyngde, kontinuitet og varig kvalitet – i en slags kontrast til billigbutikker, lagerutsalg og pop up-shops?
– Ja, godt sett. Det er i tiden, og gir eiere og leietagere en seriøs tyngde og historisk bakgrunn de kan spille opp mot.
– Ser man også andre verdier ved at bygningene får fremstå som de var skapt?
– Ja, her er det nok både og. Folks forståelse for verdien av verneverdige bygninger som helstøpte arkitekturverk har nok økt. Forståelsen for verdien av opprinnelig utforming, vindusinndeling og bygningsdetaljer virker generelt mer utbredt. Kanskje har et fåtall aviser som stadig setter arkitektonisk kvalitet og indre sammenheng på dagsordenen, bidratt positivt til det, mener antikvaren, som er utdannet arkitekt.
Får mer av den historiske byen tilbake
– Er modernisering som medfører endring av opprinnelig uttrykk og materialbruk, i ferd med å bli gammeldags?
– Det er klart moderne å være «stilriktig». Det ser vi mange fine eksempler på, noen kanskje litt hjulpet av Byantikvarens råd og anbefalinger. Men vi ser også tilfeller der arkitektene ønsker å fornye i moderne stil, eller kontrastere. Bevisstheten omkring verdien av den opprinnelige arkitekturen er like fullt større – og dyrkes ofte samtidig.
– Hva gjør dette for sentrum, og hva betyr det for alle som går i bygatene?
– Når det gjelder tilbakeføring av butikkfasader, gjør det at bygningenes arkitektur ikke lenger stopper over første etasje, men får lande helt nede på gaten. Flere murgårder som har fått revet den opprinnelige forretningsfasaden i første etasje, får sine søyler og bjelker i naturstein tilbake. Det betyr mye for opplevelsen av byen på bakkeplan. Vi får mer av den historiske byen tilbake, og det historiske sentrum og kvalitetene styrkes, sier antikvaren.
Doblouggården i Storgaten 1 eies av Sparebank1. Randi Haeselich er eiendomssjef for bygningen, og forteller at ledelsen har vært opptatt av at fasaden skal fremstå slik den opprinnelig var.
– Butikkfasaden var ikke i stil med resten av bygget. I kontoretasjene hadde tidligere eier satt inn standardvinduer, slik at lysinnslippet ble redusert. Bygningen har nå fått tilbake sitt helt spesielle arkitektoniske uttrykk. Den er meget attraktiv for våre leietagere, og den er igjen noe vi alle kan være stolte av, sier eiendomssjefen.
