Bokstavkjeks og singelliv: Slik lykkes du på Tinder

Lurer du på hvordan du skal lage den perfekte Tinder-profil? Vår blogger Ida gir deg sin oppskrift.

Å bli singel i en alder av 30 år kan være vanskelig når en er omgitt av venner som planlegger bryllup, baker cupcakes og produserer babyer, mener Oslobys nyeste gjesteblogger, Ida Slettevoll. I bloggen «Bokstavkjeks og singelliv» deler hun sine erfaringer som singel småbarnsmamma.

Jeg tester Tinder. Det er jo en hel verden der ute av surfende, fjelltoppbestigende single menn i bar overkropp.

Jeg blir skremmende raskt vant til den overfladiske sveipingen. Og like fort besatt av å få match. Pling! Første match. Han likte meg. MEG! Halleluja og tusen millioner takk! Men så ble det stille. Leeeenge.

Det funker åpenbart ikke å være sliten og forkjøla småbarnsmor. Jeg leter i arkivet og plukker ut bildene med omhu.

Dette skal nok få fart på mitt avdanka kjærlighetsliv!

Det obligatoriske «surfebildet»:

Jeg håper dette bilde gir inntrykk av at jeg er en skikkelig kul dame, som bor på camping på Stadt for å surfe rett som det er. Passende tekst: «Elsker følelsen av å rusle til stranda klokken fem om morgenen for å få de beste bølgene. Trenger ikke mer enn det!» Sannheten: Bildet er tatt da jeg var på ferie med venninner i Biarritz i Frankrike for over ti år siden. Vi bodde i telt i førti varmegrader i tre uker — det var helt grusomt! Hver dag bar jeg brettet opp og ned av stranden fordi det så innmari kult ut. Egentlig lå jeg bare og solte meg og spiste franske baguetter med brie. Bare en gang i løpet av ferien karret jeg med meg brettet ut i vannet. Jeg kom meg ikke en gang opp i stående posisjon, det ble med litt panisk padling og noen blåmerker. Så gleden og overraskelsen var stor da jeg oppdaget at dette øyeblikket er foreviget. Og med tommel opp til og med!

Det obligatoriske «står på brett i bakken med noen venner»-bildet:

Jeg håper dette bildet gir inntrykk av at jeg er sporty og allsidig. Passende tekst: «Jeg står snowboard den ene helgen, kiter den neste. Trenger ikke å planlegge så mye, tar det som det kommer!» Sannheten: Dette er tatt i Ål for i alle fall åtte år siden. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har stått på snowboard. Jeg syns det er gørrkjedelig! Det har stått i boden de siste syv årene. I helgene er jeg sjelden utenfor ring 3. Det nærmeste jeg har kommet vinteraktiviteter i år har vært å frakte datteren min til barnehagen på akebrett.

Det obligatoriske «smilende på bre»-bildet:

Jeg håper dette bilde gir inntrykk av at jeg er en tøffing, at jeg er vant til å bestige fjelltopper og vandre på isbreer. «Jeg er et skikkelig friluftsmenneske, som enkelt fyrer opp en primus og lager en levegg på en-to-tre.» Sannheten: Jeg er faktisk på Jostedalsbreen, men det er et av historiens største under. Jeg ble dratt med av ei lokalkjent venninne.. Hun satte opp telt, lagde levegg, foret meg med proviant og sørget for at jeg smurte meg med solkrem. Da hun ble dårlig og kastet opp mens vi lå i telt midt oppå breen i de svette sportsbh-ene våre, ble jeg så glad! Jeg så for meg at vi kunne bli hentet i helikopter.

Det obligatoriske «casual-på-festival»-bildet:

Jeg håper dette bilde skal gi inntrykk av at jeg er fullt oppdatert på hva som rører seg i kultur— og musikkliv. Passende tekst: «Jeg går stort alltid med musikk på øret – Father John Misty eller The Pains of Being Pure at Heart for eksempel, rimelig fete band! Sees på Øya da. Jeg har dagspass seff!» Sannheten: Jeg har ikke hørt om disse bandene en gang. Måtte spørre min yngre bror, som tross alt spiller i band og har generelt mer peiling på meg. Jeg har vært på Øya en gang. Da hadde jeg hodepine og for trange støvler.

Det obligatoriske «på backpacking-i-utlandet-bildet»:

Jeg håper dette bilde kan gi inntrykk av at jeg er bereist og verdensvant. Passende tekst: «Norge er for lite, jeg må bare ut! Jeg bor litt her og der, på sofa hos noen fremmede eller på hostell. Hasta la vista, amigo!» Sannheten: Bildet er tatt da jeg var på reportasjereise i Thailand og Vietnam med to venninner for åtte år siden. Lange utenlandsreiser er nå ganske fjernt. Som deltidsmamma er jeg verken særlig fleksibel eller mobil. Uansett er jeg på ingen måte typen «som ikke trenger å vite hvor jeg skal sove i natt eller hva jeg skal gjøre i morgen». Jeg blir svett av flyplasser og pottesur av å vandre hvileløst rundt fra gate til gate på tom mage, og det er HELT uaktuelt å bo på hostel med rotter romsterende på taket.

PS: Likte du dette? Les også Idas første innlegg "Dating for dummies".