Terrortrusselen gjør at bare norske selskaper får forme regjeringskvartalet
Syv grupper er valgt ut til å delta videre i prosessen med å utvikle Norges maktsentrum.
Flere av landets fremste arkitektkontorer er med på listen over de syv tverrfaglige gruppene som Statsbygg nå lar delta i konkurransen om utviklingen av nytt regjeringskvartal.
De syv grupperingene består av totalt 59 firmaer, av disse er 20 arkitektkontorer. Utover dette består gruppene av blant annet ingeniørkontorer og konsulentselskaper.
Sikkerhet er viktig
Samtlige av dem som nå er plukket ut er norske. Og det er ikke tilfeldig.
I utvelgelsen har Statsbygg vektlagt kompetanse, erfaring, kapasitet og sikkerhet. For selv om konkurransen i teorien har vært åpen også for utenlandske kontorer, ble disse på forhånd levnet liten sjanse for å bli med videre.
– Etterretningstrusselen medfører at den dominerende andelen prosjekterende måtte være norske statsborgere, og bare unntaksvis vil utenlandske statsborgere kunne oppnå klarering. Det forutsatte blant annet at de hadde tilstrekkelig lojalitet og tilknytning til Norge, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg.
I første omgang vil de syv kontorene bli sikkerhetsklart på et såkalt B-nivå. Når kontraktene blir skrevet vil sikkerhetsklareringen bli løftet enda ett hakk.
– Dette er litt uvanlig. Man trenger ikke bli sikkerhetsklarert for å bygge en ny høyskole på Hønefoss. Men det trengs for det nye regjeringskvartalet. De som skal jobbe med dette prosjektet vil få tilgang til en type informasjon som er gradert fra myndighetens side, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg.
Innvendige tiltak
Hvilket type informasjon det her er snakk om, ønsker han ikke kommentere. Likevel er det snakk om informasjon som omhandler blant annet innvendige sikkerhetstilgang, ulike tilfartsårer og annen infrastruktur.
En av de åtte grupperingene som søkte om å bli prekvalifisert, nådde ikke opp grunnet vurderinger nettopp knyttet til kvalifikasjonskravet om sikkerhet.
– Vi snakker fort om over 100 personer som må bli sikkerhetsklarert når vi kommer i gang, sier Weiby.
Etter planen skal de syv grupperingene sette i gang med det konkrete arbeidet umiddelbart etter at reguleringsplanen er vedtatt rundt juletider. Gruppene har deretter frist til mars 2017 på å utarbeide sine løsningsforslag. En jury vil da kåre to til tre vinnere, som vil gå i direkte forhandlinger med Statsbygg. Den gruppen som har det beste tilbudet samlet sett, tildeles prosjekteringskontrakt.
Mandag er det frist for høringsuttalelsene på den foreslått reguleringsplanen. Hvis det viser seg at disse innspillene er av en slik karakter at reguleringsplanen må opp til ny behandling og dermed ut på ny høringsrunde, er det usikkert når selve plan- og designkonkurransen formelt settes i verk.
Ferdig i 2020?
– Hvordan vi løser dette med tanke på selve konkurransen er avhengig av hva slags type innspill som kommer. Etter planen skal det arbeides med skisse og forprosjekt i 2017 og 2018 og legges frem for Stortinget i 2019. Hvis dette godkjennes er vi klar til å bygge i 2020, sier Weiby.
I fjor ble seks arkitekt- og konsulentteam plukket ut til et parallelloppdrag for å skissere planløsninger for området som rommer dagens regjeringskvartal. Weiby understreker at dette ikke var en arkitektkonkurranse.
– Det var mer en idéfase for å se på mulighetene for hva som kunne gjøres og som ikke kunne gjøres. Flere ting fra dette arbeidet er lagt til grunn i reguleringsplanen. Men selve arkitektkonkurransen, den skjer nå, sier Weiby.
Onsdag kveld behandlet Oslo bystyre Statsbyggs forslag til reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet. Et flertall i bystyret med Høyre og Arbeiderpartiet i spissen støtter forslaget fra statsråd Jan Tore Sanner og Statsbygg om at Y-blokken skal rives.
