Oslo

Oslo før: Ekebergbanen i 100!

I år er det 100 år siden Ekebergbanen ble født, og gavebordet bugner av originale gaver: Planer om en ny tunnel og et oppusset Jomfrubråten stoppested.

Kappløp 1917: Da Ekebergbanen åpnet i juni 1917, benyttet flere sjansen til å finne ut om hestekrefter kjørte raskere enn elektrisk kraft.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Tidlig på 1900-tallet ble Ekeberg mer populært og tilgjengelig enn noen gang før; i 1916 åpnet en forløper til Ekebergrestauranten i skråningen, mens Sjømannsskolen året etter ble reist som et landemerke høyt over byen.

Og i 1917 ble også Ekebergbanen ferdig og bød byens befolkning på en kombinert trikk- og klatrebanetur opp til Kristianias mest fantastiske utsiktspunkt, og det helt fra sentrum.

  • Les også: Etter intense innbyggerprotester vil byrådet nå gjenåpne Jomfrubråten stasjon.

Ekebergbanen var nemlig den første av forstadsbanene som startet inne i byen, siden nykommeren fikk lov til å bruke eksisterende spor fram til Gamlebyen. Derfra ble det lagt egne spor opp til endestasjon Holtet, der en nedlagt traverbane nå ga plass til trikkestaller.

Jomfrubråten trikkestopp: Direksjonen på befaring ved Jomfrubråten holdeplass i 1931.

I motsetning til de andre trikkeselskapenes fargeprakt i rødt, grønt og blått, var nykommerens trikker grå. Bare 2,1 meter brede var vognene dessuten smalere enn andre trikker, og da de i tillegg også smalnet inn i begge ender, fikk de raskt tilnavnet «vikingskip». Dessuten måtte de ha dobbelt strømspenning for å klare den bratte stigningen, noe som gjorde at de bare kunne kjøre med halv fart i byen.

Særpreget syn i byen

Så fra de kom i 1917, ble Ekebergbanen et spesielt innslag i Kristianias bybilde som saktegående grå «vikingskip». Senere ble vognene både bredere og delvis rødfarget, men var fortsatt et særpreget syn i byen. I 1974 ble de nye «gullfiskene» et nytt kjennemerke for Ekebergbanen; de hadde lettere skrog som klarte å klatre oppover skråningen med lavere strømspenning, og kunne derfor kjøres med vanlig trikkefart også nede i byen.

Men hvor er Ekebergbanen om nye hundre år? Så sant vi også da vet å nyte utsikten fra byens beste utsiktspunkt, bringer den oss nok opp til det vi sikkert fortsatt kaller «Sjømannsskolen».

Kanskje har vi da trikket oss opp gjennom en tunnel, og når vi drar videre, vil vi nok fremdeles kunne gå av på Jomfrubråten trikkestopp.

(Kilde: «Trikker og forstadsbaner i Oslo» av Nils Carl Aspengren)

Leif Gjerland (leif.gjerland@gmail.com) er historieformidler og byvandrer. Han skriver i Aftenposten om historiske Oslo.

Mulig tunnelinngang: Et bilde av Ekebergbanens trikk klatrende opp fra Gamlebyen blir kanskje et historisk foto.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Trikk