Oslo kommune skal lære niåringer å programmere

Barn må lære programmering uansett yrkesvalg i fremtiden. Nå skal Oslobarn helt ned i ni-års alderen lære å kode.

Byrådet i Oslo satser blant annet 200 mill. kroner til modernisering av IKT-systemene på skolene. Et nasjonalt pilotprosjekt tilbyr ungdomskolelevene valgfag i programmering.

Likevel ligger Norge i startgropen. Finland har allerede lagt programmering inn i sløyd og matematikk. Sverige legger programmering inn i matematikk og teknikk fra neste år. Det begynner å haste.

Mange tar valgfag i programmering

I klasserommet på Bekkestua ungdomsskole i Bærum lærer elevene algorytmisk tankegang som er den måten en datamaskin jobber på.

– I skolen begynner vi ofte med scratch, som er et programspråk med bilder istedet for ren tekst. Bilder gjør det lett for elevene å forstå grunnprinsippene i programmering og hvordan et program bygges opp. Det må vi for å komme videre i faget, sier lærer Bergljot Tjønn.

Helgen står like for døren, men ingen av de 30 elevene gjør mine til å skulle forlate klasserommet. 155 skoler er med på pilotprosjektet med programmering som valgfag.

• Les Ap-nestleder Hadia Tajiks kommentar: «Koding burde vært en obligatorisk del av grunnutdanningen. Det bør oppleves som et morsmål, ikke et fremmedspråk.» 

Oslo tar store digitale grep

Det nasjonale pilotprosjektet med programmering som valgfag får 5 millioner årlig i tre år.

I Oslo ønsker byrådet å satse med tilsammen 250 mill. kroner de neste fire årene til modernisering av IKT-systemene på skolene og i barnehagene.

Midlene skal også brukes til kjøp av pedagogiske læringsverktøy, nytt utstyr, mer stabile datanettverk og moderne beredskapsløsninger.

Må begynne på lavere trinn enn ungdomsskolen

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl, sier:

-Vi i Oslo tror at vi må begynne på et lavere trinn enn ungdomsskolen, som kunnskapsministeren ønsker. Derfor har vi en satsning på 8 millioner for å lære alle elever på 4.trinn programmering fra nyttår. Og 42 millioner på digitale verktøy i barnehagen. Vi er også med i det nasjonale prosjektet med  programmering som valgfag i ungdomsskolen. Jeg håper det blir et permanent tilbud i ungdomsskolen.

-Når skal programmering inn i alle fag, i Osloskolen?

-Siden 2006 har vi vektlagt at elever skal eksponeres for digitale verktøy i alle fag.

Dreier seg ikke bare om ipad til alle elever

– Men dette vil variere fra skole til skole?

– Vi må stole på skolene og lærerne, at de tar de riktige valgene. Det viktigste er at kompetansemålene er like. Før jul vil vi legge frem en byrådsak om bruk av læringsteknologi i skolen. Vil vil øke den digitale kompetansen blant lærerne og se på hvordan teknologi kan effektiviserer skolens og lærerens arbeid , sier Tone Tellevik Dahl. Hun synes Oslo ligger i front sammenliknet med resten av landet.

– Å heve den digitale kompetansen i skolen, dreier seg ikke bare om å få ipader til alle elevene. Vi har mange andre teknologiske verktøy, sier byråden for oppvekst.

I desember vil det avgjøres om til sammen 250 millioner kan brukes til å heve den digitale kompetansen i skole og barnehage.

Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge, sier lærerens kompetanse er avgjørende.

– At Oslobyrådet nå tar et løft for digital læring vitner om at de tar læring for fremtiden på alvor. Et slikt løft må sikre god infrastruktur som gjør skolen til en moderne arbeidsplass. Digitale læremidler må brukes for å tilpasse læringen til hvert enkelt barn. I tillegg vil det være avgjørende at lærerne sikres god digital kompetanse, sier

Elevene løser oppdrag

Elevene på Bekkestua er akkurat blitt introdusert for Scratch. Nå drar de blokker inn i et felt på skjermen. Lærer Bergljot Tjønn er en lærer av sin tid. Hun er utdannet el-ingeniør fra NTNU.

– Å lære seg å programmere gir en grunnleggende forståelse av hvordan teknologi fungerer. Nå har dere fått et oppdrag. Dere bestemmer selv hvordan dere vil løse det. Det er ikke juks å løse det på en enkel måte, sier hun til elevene.

• Det kan være lett å kode, les denne saken

Selv om Scratch er blokkbasert, må programmet (algoritmen) bygges opp akkurat som i hvilket som helst annet programmeringsspråk. Elevene må bestemme seg for rekkefølgen kommandoene skal gis i for å komme frem til ønsket resultat. I stedet for å skrive kode, drar de blokker med ferdigskrevet kode. De setter sammen et eget program, som et puslespill man designer selv.

– Slik får vi figurene til å bevege seg eller snakke, viser Cornelia Eline Brummenæs fra 10. klasse. Hun synes koding er gøy i likhet med de 29 andre som jobber konsentrert foran skjermene.

Skal lage spill etterhvert

– Neste steg er javascript. Da må elevene innføres i det språket. I læreplanen står det at elevene skal ha kjennskap til flere programmeringsspråk, hvorav minst ett er tekstbasert. Det er opp til den enkelte skole å velge språk. Til våren skal vi lage en app i javascript, sier Bergljot Tjønn.

I Oslo har nettverket Lær Kidsa Koding vært lenge på banen. Nå skal Kodegenet lære opp ungdomsskolelever i Oslo som instruktører i programmering.

• Spill gjør matematikk enkelt, se selv

De 150 unge instruktørene samles til kick off ved Teknisk museum 12. oktober. I høst tar 400 elever programmering som valgfag ved 12 ungdomsskoler i Oslo. Etter nyttår får alle 4. klassingene i Oslo tilbud om kurs i koding i Aktivitetskolen, AKS, uavhengig av om de går i AKS eller ei.

Ansatte i AKS skal også få tilbud om opplæring i koding for å kunne følge opp barna.