1975: 41 døde i Oslo-trafikken. 2019: Én død i Oslo-trafikken.

Færre biler i Oslo sentrum og lavere fartsgrenser har ført til at antall trafikkdrepte i Oslo har gått kraftig ned de siste årene.

Et gledelig faktum er at ingen barn i alderen 0–15 år omkom i trafikken i Norge i 2019, ifølge ferske tall fra Statens vegvesen.

Tallene for 2019 skiller seg også ut for hovedstaden: I 2018 døde fem personer i trafikkulykker i Oslo. I 2019 døde én person.

Aftenposten har sett på historiske tall som viser at Oslo-trafikken tok 41 liv i 1975. Siden den gang har trenden vært klar:

Stadig færre dør i trafikken på landsbasis og i hovedstaden. Men etter å ha nådd et bunnpunkt med tre omkomne i 2005 snudde trenden. Over tid ser man likevel at utviklingen har gått i positiv retning også de siste årene.

Den eneste som omkom i trafikken i Oslo i 2019, var en voksen mann som døde da bilen han satt i, kolliderte med et gjerde på Skillebekk i juni.

Dette forklarer nedgang i Oslo

– Mens antall omkomne i trafikken har stabilisert seg på landsbasis, ser vi at tallet har gått kraftig ned i Oslo, sier Christoffer Solstad Steen, kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk.

– Hva skyldes denne nedgangen?

– Oslo har fått flere reguleringer som har redusert antall steder der det er mulig å kjøre bil. Dette gjelder særlig sentrum og sentrumsnære områder. Det er også blitt mer sykkelvei. Risikoen for ulykker mellom bilister og syklister er blitt mindre. Jo mer man separerer de ulike trafikantgruppene, desto mindre blir risikoen for alvorlige trafikkulykker. Og så ser vi at fartsgrensen er blitt lavere på flere veier, sier Steen.

De siste årene har sentrumsnære veier som Ullevålsveien og Ensjøveien fått lavere fartsgrense. Det samme gjelder flere strekninger utenfor sentrum.

Tryggere skolevei

Steen legger til at flere Oslo-skoler har fått såkalte hjertesoner som gjør det sikrere for elevene å gå eller sykle. Skoler som får en hjertesone, gjennomfører i samarbeid med kommunen små og store tiltak for å gjøre skoleveien tryggere. Bystyret har vedtatt at det skal lages hjertesoner rundt alle grunnskoler i Oslo.

– Betyr det at det er byrådets politikk som har ført til færre dødsulykker i Oslo?

– Vi kan ikke slå fast at det er hele grunnen, men noen av tiltakene kan ha bidratt til det.

Mindre gjennomgangstrafikk

Forsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI) står bak en rekke rapporter og vitenskapelige artikler om transport, trafikksikkerhet og folks adferd på vei. Også han sier at lavere fartsgrenser er en av hovedårsakene til at færre dør i trafikken i Oslo.

– Det er flere faktorer som har bidratt til at tallet har gått ned både i Oslo og ellers i landet. Lavere fartsgrenser i bebyggelsen og mindre gjennomgangstrafikk i boligområdene er noen av årsakene til dette i Oslo. Ved utbygging av nye områder i dag får bilistene og de myke trafikantene eget veinett. I tillegg er bilene blitt mye sikrere med årene, sier Elvik.

Han legger til at trafikksikkerhetstiltak som fartshumper og lavere fartsgrenser ble introdusert på slutten av 1970-tallet. Derfor begynte antall trafikkofre å gå markant ned fra slutten av det tiåret.

– Det er også færre som kjører med promille i dag. Alt dette har bidratt til at tallene har gått nedover, understreker Elvik.

Tar flere sjanser i trafikken

Finn Erik Grønli, politioverbetjent i trafikkorpset i Oslo politidistrikt, sier det er gledelig at antall trafikkdrepte i Oslo har gått ned. Han tror moderne biler og bedre veier er noen av hovedårsakene til det.

– Det er flere elementer som har ført til det. Spesielt moderne biler, som er utstyrt med alt fra kollisjonsputer til elektroniske avstandsmålere har bidratt til at færre omkommer i trafikken. Vi har også bedre veinett enn tidligere, sier Grønli.

Og selv om færre dør i trafikken, ser Grønli ingen grunn til å redusere antallet kontroller.

– Den menneskelige faktoren er en viktig årsak til at vi har ulykker i dag. Det er sjåfører som tar større sjanser, sjåfører som kjører fortere, og sjåfører som kjører med promille. Vi vet også at ulovlig mobilbruk er et økende problem som forårsaker mange påkjørsler bakfra. Og så er trafikkbildet i Oslo blitt mer komplisert med stadig flere syklister og elsparkesyklister. Det er viktig at vi er til stede for å forebygge ulykker, sier Grønli.

Veidirektør Ingrid Dahl Hovland er glad for rekordlave tall i internasjonal sammenheng.

– Men dette er ingen hvilepute. Hver alvorlige ulykke er én for mange. Kampen mot trafikkdøden og alvorlig skadede i trafikken fortsetter med uforminsket styrke, sier hun.

Fra 101 til null drepte barn

På landsbasis har antall omkomne i trafikken hatt en positiv trend siden toppåret 1970 da 560 ble drept på veiene. Dette til tross for at antall biler på norske veier utgjorde en brøkdel av dagens tall. 101 av de drepte var barn.

– I disse årene har vi blant annet fått bilbeltepåbud, noe som har vært veldig viktig for å få ned tallene. Det er også blitt jobbet med trafikksikkerheten på flere nivåer i organisasjoner og offentlige organer. Det er særlig gledelig at ingen barn har omkommet i trafikken i 2019, sier Steen.

Så sent som i 1985 var det 482 personer som mistet livet i trafikkulykker i Norge.

På landsbasis var det 110 omkomne i trafikken i fjor. Dette er to flere enn i 2018. I 2017 endte tallet på 106.