Før dro de på hjemmebesøk. Nå vinker Oslohjelpa til foreldre og barn gjennom vinduet.

Cathrin Dahl Johansen og Rama Jama i Oslohjelpa er blant dem som nå er viktige støttespillere for barn og familier i sårbare situasjoner.

Arbeidsdagen til Cathrin Dahl Johansen og de ansatte i Oslohjelpa består vanligvis av mye farting. Fra hjemmebesøk hos foreldre som trenger veiledning til møter med elever og ansatte på skolene.

De jobber med konfliktløsning og kommunikasjon mellom skole og hjem. De oppklarer misforståelser og veileder foreldre med barneoppdragelse.

Men etter at skolene ble koronastengt, kan de ikke lenger møte foreldre og barn ansikt til ansikt. I stedet foregår kommunikasjonen på telefon, Viber, Snapchat og i andre sosiale medier.

– I en normal situasjon ville vi invitert til en samtale hvis vi for eksempel får en telefon fra en alenemor som sliter med å få hverdagen med mange barn til å gå opp. Vi samarbeider med foreldrene og prøver å forstå behovet de har ut fra deres perspektiv. Det kan være praktisk hjelp til å kommunisere med skolen, eller at de trenger mer inngående veiledning, forteller Dahl Johansen.

Foreløpig er barnehager og skoler stengt til etter påske. 8. april får vi vite om de skal åpne igjen.

Holder barnehagene åpne på røde dager

Etter at barnehager og skoler ble koronastengt, er det mange barn i sårbare hjemmesituasjoner som har mistet den trygge arenaen som skolen kan være. Barn som opplever hjemmet som utrygt. Barn som bor trangt med mange søsken og liten voksenoppfølging. For de mest sårbare kan hjemmeskole være en stor utfordring.

Barn av foreldre i samfunnskritiske yrker og barn i sårbare hjemmesituasjoner skal ha rett på barnehage- og skoleplass. Denne uken ble det klart at Oslos barnehager skal holde åpne på de røde dagene i påsken for disse barna.

Det er imidlertid få barn som nå er på skolene i Oslo, selv om tallet har økt litt på én uke. Forrige mandag var det 436 elever. Mandag denne uken var det 628 elever som har fått plass i Osloskolene. Det utgjør imidlertid bare under én prosent av de 69.000 elevene som til vanlig går på skolene i hovedstaden.

Les også

Ny rapport: Flere fylkesmenn bekymret for sårbare barn

Kontakt med 50 familier på Sagene

Oslohjelpa på Sagene bydel har kontakt med rundt 50 familier i bydelen. Denne mandagen har Dahl Johansen og Rama Jama, også ansatt i Oslohjelpa, avtalt å gå en runde sammen i et område der flere av familiene de har kontakt med bor.

I stedet for å gå på besøk, har de avtalt med familiene å vinke til dem eller slå av en liten prat via åpne vinduer, for å se til at de har det bra. En av beboerne er Anisa Abdulahi Ibrahim, som har fått støtte av Oslohjelpa tidligere.

Hun stikker hodet ut av et vindu i første etasje og hilser på Johansen og Jama. Ibrahim har seks barn mellom 4 og 14 år og bor med barna og mannen i en leilighet med to soverom og stue.

– Mannen min satt i stua med de fire skolebarna og hjalp dem med skoleoppgaver. Jeg måtte sitte på et rom med de to barnehagebarna, samtidig som jeg prøvde å gjøre egne skoleoppgaver, lage mat, rydde og løse små konflikter mellom barna, forteller Ibrahim.

Da hun fortalte om den utfordrende situasjonen til Rama Jama, hjalp Jama henne med å søke om barnehage- og skoleplass.

Oppsøker ungdommer

I tillegg til Oslohjelpa jobber Oslo kommune med flere tiltak for å nå barn i sårbare situasjoner, enten de bor i konfliktfylte hjem, har foreldre som ruser seg, eller har liten mulighet til å gjøre skolearbeid hjemme:

• Plakater med informasjon på flere språk er hengt opp i butikker, parker og på lekeplasser, samt sendt ut til organisasjoner.
• I samarbeid med Uteseksjonen og frivillige prioriterer bydelene direkte informasjon til lavinntektsfamilier og tiltak rettet mot foreldre med minoritetsbakgrunn. De oppsøker også ungdomsmiljøer.
• Kommunen samarbeider aktivt med frivillige organisasjoner, inkludert religiøse organisasjoner.
• Kommunens virksomheter og bydeler sprer innhold på flere språk via profiler i sosiale medier.

Merker stor pågang på hjelpetelefon

Bydelsmødre Norge er en annen organisasjon som nå merker at flere familier enn normalt har behov for informasjon og veiledning i denne unntakstilstanden med koronasmitte og stengte skoler.

– Fordi vi ikke lenger kan oppsøke familier fysisk i like stor grad, opprettet vi en hjelpetelefon. Vi merker stor pågang på den nå. Mange av familiene vi er i kontakt med bor trangt og har mange barn. Det er utfordrende for dem å skulle følge opp skolearbeid, sier Nasreen Begum, leder for Bydelsmødre Norge.

Bydelsmødrene får primært henvisninger fra kvinner med minoritetsbakgrunn, som trenger hjelp til både formelle og uformelle situasjoner. Organisasjonen jobber i seks bydeler i Oslo. 131 frivillige kvinner, som til sammen snakker 40 språk, jobber med å veilede familier som trenger det.

Les også

Nye retningslinjer i Oslo: Skolene skal opprette «hjertetelefoner» for elevene

Går fra dør til dør for å informere

Selv om de ikke kan ha like mange fysiske møter og hjemmebesøk som ellers, har flere bydelsmødre gått fra dør til dør for å informere om myndighetenes råd i forbindelse med koronasmitten.

– Mange av familiene har begrensede norskkunnskaper, og derfor er bydelsmødrene viktig nå. De opplyser om at barna ikke kan gå ut mange sammen på lekeplasser, oversetter informasjon fra myndighetene og gir råd om skolegang. Hovedoppgaven vår er å støtte foreldre som ofte er isolerte, og nå ser vi at det er et stort behov for det, sier Begum.