Åpner nytt kulturhus utenfor sentrum: – Skøyen er fullstendig blodfattig etter klokken 16
Koronakrisen sliter på hele serveringsbransjen. Utelivsgründer Runar Eggesvik tror likevel de kan treffe tidsånden. – Vi er blant dem som tror behovet for møtesteder blir større på grunn av korona, sier han.
– Det blir ingen grandios åpningsfest, det er litt andre regler som gjelder nå. Men det er kanskje litt av poenget med dette stedet. At vi kanskje treffer tidsånden, sier utelivsgründer Runar Eggesvik.
Mange kjenner ham som en av gründerne bak populære steder som Kulturhuset, Youngs, Oslo Camping, Brygg og Prindsens Hage. Nå har Eggesvik tatt steget ut av sentrumsgryten og beveget seg vestover til Skøyen – et strøk i bydel Ullern som i dag hovedsakelig består av næringsområder og boligbebyggelse.
Og der, blant trikkelinjer, villaer og massive kontorbygg, er han i ferd med å åpne et 1000 kvadratmeter stort kulturhus i en gammel legemiddelfabrikk.
– Hele Skøyen og Hoff mangler gode møtesteder. Du må til Smestad, Lilleaker eller Lysaker for å ta deg en øl. Skøyen er jo fullstendig blodfattig etter klokken 16. Så vi føler at vi driver med nybrottsarbeid, sier Eggesvik.
Rundt ham er et titall personer i full gang med å bære inn drikkevarer og flytte møbler.
Utelivsgründer om nye skjenketider: – Frykter denne symbolpolitikken vil føre til en eksplosjon av nachspiel
– En bransje i oppløsning
Det er nå gått fem år siden Eggesvik og kollegene Arnt Andersen og Olaf Loly ble kontaktet av Møller Eiendom, som eier området, med forespørsel om de ville bygge opp kulturhuset Laboratoriet på Harbitz torg. Målgruppen er ikke tilreisende sentrumsbeboere.
– Vi har hele tiden tenkt at dette skal være for lokalområdet. Vi er ikke opptatt av å trekke folk fra Grünerløkka, men heller folk fra bydelene som omkranser stedet, og som ikke har en lokal pub eller restaurant allerede, sier adm.dir. i Møller Eiendom, Andreas Jul Røsjø.
Mange vil kanskje si at tidspunktet ikke er optimalt. Koronakrisen sliter på hele serveringsbransjen. Ansatte permitteres, og omsetningen svikter. Flere utestedseiere frykter et ras av konkurser det kommende året. Nå på sensommeren ble utestedenes åpningstider også innskrenket, fra klokken 3 til midnatt. Det opprørte Eggesvik.
Likevel skal det nå åpnes kulturhus. Møller Eiendom, som nylig kastet seg inn i budkrigen om Gamle Deichman, har brukt 70 millioner på å totalrenovere bygget.
Eggesvik er imidlertid ikke bekymret.
– Vi begynner jo å se en bransje i oppløsning, så mange vil nok vil si at det er en vill satsing. Men vi er blant dem som tror at behovet for møtesteder blir større på grunn av korona. Folk er mindre på kontoret og har behov for disse rommene mellom arbeid og hjemmeliv nært der de bor, sier han.
Stram gjærlukt
Skøyen er et område som for tiden utvikles og fortettes. Området skal bli grønnere, byggene høyere, og det skal blant annet bygges 6300 nye boliger.
Harbitz torg ligger litt vest for Skøyen stasjon, ved trikkestoppet Hoff. Noen husker kanskje den stramme gjærlukten fra antibiotikaproduksjonen som preget dette industriområdet mens legemiddelfabrikken fra 1920-tallet fremdeles var i bruk frem til 2006.
I 2012 kjøpte Møller-gruppen Skøyen-fabrikken. Mesteparten er blitt revet og erstattet av nybygde boliger og kontorbygg. Laboratoriet som nå skal bli kulturhus, var i utgangspunktet dobbelt så stort, men i den nye reguleringsplanen ble halvparten vedtatt revet. Det til tross for at Byantikvaren anbefalte bevaring av hele bygget.
– Alle bygninger er tredimensjonale størrelser og har sin egen «personlighet». Derfor er verdien av et helt bygg større enn verdien av et halvt. Her la vi særlig vekt på kulturhistorien, og at Laboratoriebygningen er et symbol på industrimiljøet på Skøyen. Det vitner om at industriutbyggingen ikke bare var et østkantfenomen, sier byantikvar Janne Wilberg.
– Hva tenker du om at halvparten av bygget likevel ble revet?
– Det er en del av den antikvariske hverdag. Det er uproblematisk for oss at Plan- og bygningsetaten (PBE) og eventuelt politikerne kommer til et annet resultat enn det vi foreslår. Det må vi akseptere, avslutter hun.
– Laboratoriet kan være endringen
Geir Rognlien Elgvin, byutviklingsentusiast og prosjektdirektør i NSW Arkitektur, er positiv til at Skøyen nå får en møteplass gjennom Laboratoriet.
– Utfordringen er ikke å få konseptet til å passe for Skøyen, men at det bor for få folk der. Ser man fem år frem, vil det blant annet komme 600 boliger i Harbitzparken like ved, og Thune vil ha flere hundre urbane boliger. Skøyens største problem i dag er at gatene blir tomme klokken 16:00, sier Elgvin.
Han tror Laboratoriet kan være endringen, og at mange som bor på Frogner, Skarpsno, Majorstuen og hele bydel Ullern, vil bruke stedet.
– Dersom Laboratoriet overlever de neste to årene, vil byens kraft gjøre stedet lettere å drive år for år. Når T-banestasjonen er på plass, kan det bli det mest lønnsomme stedet i byen. Skøyen er dessverre det stedet hvor det somles mest fra Oslo kommune i byplanleggingen for tiden Oslo kommune, fortsetter Elgvin.
