– Lokalbefolkningen må sitte i førersetet
Mang en Oslo-delbydel er blitt tildelt et områdeløft. På Romsås tror både lokale ungdommer og forskere at de kan ha funnet en oppskrift.
– Jeg tror det er viktig å vise at vi bryr oss. At vi engasjerer oss i Romsås, sier Ibtisam Bouyambib (18).
Hun står på Humleby kunstgress sammen med en liten gruppe aktivitetsledere som spiller fotball, croquet og kaster frisbee med barna på banen. Sammen med Radi Halabi (16) og andre ungdommer er hun aktivitetsleder på Romsås i to uker i løpet av sommeren. De er to av 116 ungdommer bydel Grorud har gitt sommerjobb i løpet av feriemånedene.
Forbilder
– Jeg tror det spesielt er bra for de litt yngre å se at vi tar del i lokalsamfunnet, og prøver å bygge relasjoner med dem. Og så får vi jo forhåpentlig gode referanser og litt penger i lommeboken, sier Halabi.
Dermed konkluderer hun på samme måte som forskere gjør i en ny analyse av utfordringene på Romsås.
- Aftenposten var med natteravnene en helt vanlig fredagskveld på Romsås. Her kan du lese hva vi opplevde.
Varselrop fra Romsås-rektor
Det var i våres rektor Jarle Dukic Sandven ved Bjøråsen skole og Tiurleiken skole sendte et alvorlig varselbrev til politiet og nok en gang brakte Romsås i medias søkelys.
I brevet beskrev Sandven hvordan unge gjengmedlemmer nærmest terroriserte nærområdet, krevde inn «bøter» fra barn og foreldre og tvang barn til å selge hasj på ungdomsskoler.
- Romsås-rektor: – Jeg er faktisk redd for at man skal miste kontrollen
Nå har Romsås igjen blitt utpekt som et satsingsområde i den nye Groruddalssatsingen, et tiårig samarbeid mellom staten og Oslo kommune som startet i fjor.
– Vi kjenner forholdene på Romsås godt, og det var klart for oss at det er en av de delbydelene med størst levekårsutfordringer, sier bydelsdirektør i bydel Grorud, Øystein Eriksen Søreide.
På’an igjen
Det er kanskje ikke rart, for det er ikke første gang Romsås får et såkalt områdeløft. Det samme skjedde i forrige 10-årsperiode, med Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016.
Det var imidlertid en annen type ekstratiltak som ble satt inn den gang, fokuset var mer på forbedringer av ytre og fysiske elementer, som parker og fellesområder, ifølge Eriksen Søreide og byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen.
– Men hvorfor skal man tro på at dette områdeløftet vil være mer suksessfullt enn tidligere satsingers områdeløft på Romsås?
– Fordi vi videreutvikler områdeløftmetodikken, hvor vi har en nedenfra-opp-tilnærming. Det er lokalbefolkningen som skal settes i førersetet på hva som bør gjøres på Romsås, forteller Marcussen.
Det er tre områder som er blinket ut: Oppvekst, utdanning og sysselsetting.
– Lokalbefolkningen skal ha regien
Høyt frafall fra videregående skole, lav sysselsetting og økte forskjeller mellom rik og fattig, var blant problemstillingene forskerne satte søkelyset på da områdeløftet skulle settes i gang.
Forsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR og leder for analysen, Marit Ekne Ruud, mener et suksessfullt områdeløft vil være avhengig av godt samspill på lokalt nivå mellom bydelens tjenester, frivillige og private aktører i nærmiljøet.
Allerede har bydelsledere som i sitt daglige arbeid har nær kontakt med lokalmiljøene, merket en forskjell i arbeidet med delbydelene.
– Tidligere var det mye tydeligere at kommunen satt med regien. Nå skal den gis til lokalbefolkningen, sier programleder i Bydel Grorud, Cecilie Skar.
Rektor-varsel mobiliserte lokalmiljøet
Ole Jørgen Pettersen, avdelingssjef for samfunn og nærmiljø i bydel Grorud, mener rektorens varselbrev i våres mobiliserte lokalmiljøet.
– Det var mange fraværende voksne før Romsås fikk denne oppmerksomheten, men nå er tilstedeværelsen en helt annet. Det er konfliktdempende i seg selv. Foreldre er mer til stede, og vi har også fått tettere samarbeid med skolen og idrettslag, sier avdelingssjefen.
På Romsås har det virket positivt:
- Dialogmøter mellom ungdom og voksne, et oppsøkende team snakker med ungdom i området som ikke ellers ville hatt en trygg voksenperson å forholde seg til.
- Bjøråsen skole har satt treningshallen til disposisjon to ganger i uken. Treningsavgift til idrettslag blir dekket av bydelen for ungdommer som har behov for det.
- Ungdomsklubben har utvidet åpningstidene, og en søndagscafe på Raven ungdomsklubb gir unge mellom 18 og 25 år en møteplass.
Pettersen understreker at voksen tilstedeværelse er en av de viktigste faktorene for å motvirke urolige ungdomsmiljøer.
– Når vi slipper lokalbefolkningen mer til – noe vi ikke klarte å gjøre i stor nok grad i forrige satsing – så vi ser resultater allerede i form av et tryggere nærmiljø, ifølge avdelingssjefen.
Andre skal lære av Romsås
Byråd Marcussen tror ikke alle tiltakene innført på Romsås nødvendigvis vil fungere andre steder i byen, men mener erfaringene fra det kommende områdeløftet kan bli verdifullt.
– Dette områdeløftet kan gi oss en helhetlig metodikk for hvordan vi håndterer kompliserte utfordringer også andre steder i byen. Forhåpentligvis kan vi få en vifte av forskjellige tiltak som kan brukes i områdepolitikken i de ulike bydelene, sier Marcussen.
Si ;D-innlegg: – Vi østkantungdommer er lei av hvordan mediene fremstiller oss!
– Vi mistolker hverandre litt
Tilbake på Humleby kunstgress tror Ibtisam og Radi at det er i nærmiljøet endringer først og fremst bør skje.
– Mange har ulike perspektiver og vi mistolker hverandre litt. Jeg tror det viktigste er å bygge relasjoner med hverandre, kanskje spesielt mellom ungdom og voksne, sier Ibtisam, som også jobber som hjelpeleder på Ravnen ungdomsklubb.
