Oslo

La slagplan for konflikten med havnearbeiderne allerede i fjor

I desember 2012 la ledelsen i Oslo Havn en strategi for striden med havnearbeiderne. Ledelsen har vurdert aksjonsmåter som vil kunne ramme tredjepart økonomisk.

Da containerskipene ble introdusert på 60-tallet, startet en revolusjon innen godstransport. Det førte også til at behovet for havnearbeidere sank drastisk. Men fortsatt trengs det folk til å laste og losse i Oslo Havn og andre steder. Striden står om hvem som skal gjøre jobben, og på hvilke vilkår.
  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

Ledelsen ved Oslo Havn la før jul i fjor en strategi med fire parallelle løp for konflikten med havnearbeiderne. Ett av løpene fikk navnet «obstruksjonsveien». Der vil havneledelsen sjekke «hvordan vi kan obstruere slik at bryggearbeiderne vil endre seg».

De skriver at de vil se på muligheter for automatisering, overtidsstopp og ny prising som vil føre til mindre arbeid.

Det viser et internt dokument fra havnedirektøren til havnestyrets møte 6. desember i fjor, som Aftenposten har fått tilgang til.

De andre løpene i strategien er «forhandlingsveien», «samfunnsmessig påvirkning» og «modernisering».

Nasjonal konflikt

Det siste året har konfliktene tilspisset seg flere steder i landet. Det skjer tilsynelatende i tråd med planen som ble lagt for over ett år siden.

Selv om de offentlige havnene påvirkes av tariffavtalen, er de formelt ikke part i den. Men ledelsen i det kommunale foretaket Oslo Havn skriver at de, i samarbeid med NHO, har utarbeidet strategien for å få gjennomslag for sine krav. De mener at «det er et stort behov for å effektivisere arbeidsordningen til de impliserte parter.»

De mener at hovedproblemet er havneearbeidernes tariffavtale, som sikrer dem fortrinnsrett på lasting og lossing. Avtaleverket sikrer dem også flere felles matpauser. På grunn av havnearbeidernes nøkkelrolle stopper annet arbeidet i havnene opp i disse pausene.

Forhandlinger med fagforeningen om å heller innføre kontinuerlig drift, har foreløpig ikke ført frem. Ledelsen hevdet i april i år at deres tilbud innebærer 19 prosent lønnsøkning. Havnearbeiderne mener på sin side at det i praksis vil innebære en lønnsreduksjon fordi det vil flytte arbeid vekk fra kvelder og helger, hvor tilleggene er gode.

Firedelt strategi

Ledelsen ønsker å fortsette forhandlingene, men har ikke stor tro at det vil føre frem. Dermed skisserer de opp andre mulige virkemidler.

I dokumentet fra Oslo Havn fremgår følgende.

«Obstruksjonsveien» går ut på at det kan bli nødvendig å iverksette aksjoner overfor havnearbeiderne, selv om det kan få økonomiske konsekvenser også for tredjepart: «Oslo Havn kan stoppe overtidsarbeidet for bryggearbeiderne for på den måten å presse frem en forhandlingsløsning. Det vil i praksis bety en dagtidshavn og store økonomiske belastninger for mange av partene. Tiltaket vurderes iverksatt på et senere tidspunkt», skriver havnedirektør Anne Sigrid Hamran i dokumentet.

— Dette er et internt dokument, unntatt offentlighet. Jeg kan derfor ikke kommentere det, sier Hamran.

I Transportarbeiderforbundet, som organiserer havnearbeiderne, tar de truslene med ro.

— Arbeidsgiver styrer arbeidstiden, de bestemmer. Men samtidig kommer skipene når de kommer, det kan de ikke styre. Er det ikke tilgang i Oslo, vil skipene heller dra andre steder. Det vil Oslo Havn tape stort på, sier forbundsleder Roger Hansen.

Kald vinter

Flere steder i landet er det nå konflikter mellom arbeidsgiversiden og havnearbeiderne:

  • De sentrale partene har i år vært i dialog om større endringer i tariffavtalen, men uten å bli enige foreløpig.
  • I Drammen har havnearbeiderne krevd tariffavtale med danske Holship. De har svart med søksmål, hvor havnearbeiderne anklages for monopolvirksomhet.
  • NHO har fulgt opp, og bedt Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurdere om tariffavtalen, som NHO selv har inngått, egentlig er ulovlig.
  • Bedriftsforbundet har klaget til Europarådet på det de oppfatter som en organisasjonsplikt for norske havnearbeidere.
  • I Risavika havn ved Stavanger satte Transportarbeiderforbundet 1. november i gang boikott. Kravet: at havnearbeidernes tariffavtale skal gjøres gjeldende.
  • I Tromsø og Mosjøen ble havnearbeiderne i for to uker siden tatt ut i sympatistreik. Flere kan følge.
  • I Oslo har havnearbeiderne blitt møtt med flere anklager om ulovlige aksjoner de siste ukene. De har svart at de mener seg trakassert, og at anklagene er ledd i en større strategi fra arbeidsgiversiden.
  • LO sentralt har slått ring om havnearbeiderne og kravet om tariffavtale i Risavika.
    Dermed seiler det som egentlig er en serie lokale konflikter, opp til å bli et generaloppgjør om havnearbeidernes tariffavtale og organiseringen av de offentlige havnene.

Vil vinne opinionen

Under punktet «samfunnsmessig påvirkning» skriver ledelsen ved Oslo Havn at de ønsker å starte en mediekampanje hvor de «på mest mulig objektiv måte forklarer hvorfor fortrinnsretten til bryggearbeiderne gjør det vanskelig å nå målet om mer gods på sjø.»

De ønsker mange underskrivere og mye tyngde, og foreslår å starte det med innlegg i de store riksavisene.

Torsdag 25. april sto innlegget «Verdens dyreste lunsj» på trykk i Aftenposten. Dagen før ble det publisert på Aftenposten.no.

Leserinnlegget førte til redaksjonell oppmerksomhet hos Aftenposten og mange andre aviser. Det ble starten på den offentlige oppmerksomheten om konflikten.

Styreleder Bernt Stilluf Karlsen i Oslo Havn mener dette var det sentrale som kom ut av strategidokumentet.

— Vi diskuterte flere mulige virkemidler i fjor, og gikk for alternativet hvor vi tok dette ut i mediene, sier han.

Vil omgå fortrinnsretten

Oslo havn er for tiden inne i en større omorganiseringsprosess. Planen er å konkurranseutsette driften til en felles operatør, og overføre kranførerne til dette. Men gjennom tariffavtalen sin, og beskyttet av ILO-konvensjon 137, har de registrerte havnearbeiderne fortrinnsrett på lasting og lossing. For dem vil det i utgangspunktet ikke være forskjell.

Men selve fortrinnsretten gjelder bare ved offentlige havner. I det interne notatet skriver ledelsen ved Oslo Havn at de «vurderer om fremtidige kontrakter med operatører på Sjursøya skal formuleres slik at fortrinnsretten til bryggearbeiderne ikke vil gjelde.»

Havnedirektøren vil ikke kommentere dette, eller noen av de andre enkeltpunktene i strategien.

— Men jeg kan si at dokumentet ble lagt frem og enstemmig vedtatt av havnestyret, sier Hamran.

Les også

Fruen til en bryggesjauer - blogger for havnearbeiderne

Roger Hansen i Transportarbeiderforbundet er ikke overrasket over forslaget om å omgå fortrinnsretten.— De sier rett ut at det er en målsetning. De drøfter det ikke med oss, og omgår dermed arbeidslivets alminnelige spilleregler. Vi oppfatter det som at de egentlig har konkludert.

Han tror konflikten kan bli svært langvarig.

— Dette er ikke en klassisk lønnskonflikt, hvor det står om 50 øre ekstra i timen. Her er vi uenige om prinsipper, at havnearbeidene skal ha en jobb å gå til. Vi ønsker også å unngå sosial dumping, altså at utenlandske mannskaper på lave lønninger overtar laste- og lossejobben. Så dette kan ta lang tid, sier Hansen.

Også styreleder Bernt Stilluf Karlsen i Oslo Havn mener det handler om prinsipper.

— Havnene er ineffektive, vi gjør vår del for å endre på dette. Vi ønsker å organisere alt arbeidet ett terminalselskap, slik at vi får en helhetlig organisasjon. Hadde det vært opp til meg, burde vi fått på plass en ny terminalavtale i stedet for dagens avtale, sier han.

Les også

Konflikter kan gi stengte havner langs hele kysten