Oslo

Aftenpostens nye skolerevyanmelder varsler høye krav

Det er viktig å bruke hele karakterskalaen for å fortelle at noe er bra, mener Per Christian Selmer-Andersen. I år risikerer skolerevyene en toer på terningen.

I fjor var det Nadderudrevyen som stakk av med prisen Årets beste revy. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Thea Storøy Elnan
    Thea Storøy Elnan
    Journalist

Denne uken har de første av årets skolerevyer premie i Oslo. I år er det 27 skoler som skal få publikum til å le seg skakk, et høyere antall enn på mange år.

– Jeg håper revyene tør å gå sine helt egne veier og lager noe de selv synes er bra. Det er da det blir best og morsomst, sier Per Christian Selmer-Andersen.

Han er en av Aftenpostens faste teateranmeldere og dessuten godt bevandret på de nasjonale revyscenene. Selmer-Andersen er blant dem som skal anmelde årets skolerevyer.

Forventer at sjangeren fornyes

Tidligere år har de fleste av revyene fått terningkast fire eller fem. I år skal anmelderne rulle toere, dersom revyene gjør seg fortjent til det.

– Det er viktig å bruke hele skalaen for å fortelle at noe er bra. Kanskje er ingen av revyene en toer. Det kommer an på hvor godt de leverer. Vi dømmer ut i fra hva de presterer, ikke ut i fra hva som er rettferdig i verden, sier Selmer-Andersen.

Per Christian Selmer-Andersen Foto: Robert McPherson

Revyer som får terningkast to, har gjerne et show som ikke henger sammen eller som ikke kommuniserer til publikum, mener Selmer-Andersen. Han kommer til å være streng i karaktersettingen.

– Hvis man som anmelder setter en høy standard, så blir det mye morsommere. Det er dessuten kjedelig for revyene å få en femmer når alle andre også har fått det. Og revyene er like mye for Oslo-borgere som for elevene selv, sier Selmer-Andersen.

– Er det ikke noen ekstra hensyn man skal utvise når man anmelder skoleelever?

– Det er de samme hensynene som tas når vi anmelder andre forestillinger. Vi skriver for eksempel aldri om enkeltpersoner som gjør det dårlig.

Han forventer at skolerevyene gjør sitt for å fornye revysjangeren og tenke originalt, på lik linje med andre profesjonelle revyer.

– Skolerevyene er ofte morsommere enn andre revyer, og mange av skuespillerne har talenter man ikke ser ellers på den norske humorscenen i dag. Skolerevyene har monopol på revysjangeren og er de eneste som driver den fremover, sier han.

– Gøy å bli tatt på alvor

Simen Formo Hay i Revykavalkaden synes det er kult at skolerevyene i år står i fare for å få en toer på terningen av Aftenposten.

– Da jeg gikk på videregående, var det utrolig mye snakk om hvor hard dom man hadde fått og hvor uenig man var anmelderne. Det er det som skaper engasjement. Det blir en snakkis hver gang en revy får en dårlig anmeldelse, sier Hay, som i sin tid var med i Fossrevyen.

Han tror de som driver med skolerevy synes det er gøy å bli tatt på alvor på lik linje med profesjonelle.

– Selv om det kan virke som om mange er misfornøyde, så skaper det en egen patriotisme overfor eget produkt. Det folk ikke synes er spennende, er snille omtaler i lokalaviser uten en ordentlig faglig vurdering. Det er mer hensynsløst å ikke behandle folk som voksne og profesjonelle.

– Hvordan tror du at du ville reagert dersom din revy fikk en toer da du var med?

– Jeg ville sikkert blitt skikkelig sint. Det ville sikkert ført til en kollektiv reaksjon mot Aftenposten. Man går i krigsmodus, sier Hay.

Les mer om

  1. Skolerevyene 2018
  2. Scene
  3. Teater
  4. Revy

Skolerevyene 2018

  1. BYLIV
    Publisert:

    Dette er årets beste skolerevy

  2. BYLIV
    Publisert:

    Dette er de nominerte til Årets skolerevy 2018

  3. DEBATT
    Publisert:

    Har du vært i Groruddalen? Vi er annerledes!

  4. BYLIV
    Publisert:

    Åsrevyen blåste anmelderen av banen: – Et under i Ås

  5. BYLIV
    Publisert:

    Bjerke danserevy: Er showet kuppet av lærerne?

  6. BYLIV
    Publisert:

    Anmeldelse av Nesoddrevyen: Minner til tider om dramatisering av kransekakevitser