Jenter får mer utbytte av gratis kjernetid i barnehagen enn gutter
Gratis kjernetid kan gi bedre skoleresultater, men slår ulikt ut for jenter og gutter. Dette kommer frem i en ny forskningstudie, som skal følge barna ut 10. klasse.
Studien Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn, antyder at barnehagen bidrar til bedre resultater i lesing og regning de første skoleårene.
Foreløpig viser resultatene:
- Tilbudet om gratis kjernetid i barnehagen gir økt deltagelse. I bydeler med tilbud gjør barna med innvandrerbakgrunn det bedre i lesing og regning på de første skoletrinnene.
- Barn med innvandrerbakgrunn har en 4 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å score over bekymringsgrensen på lese- og regneprøver på tredje trinn i bydeler med tilbud.
- For barn fra majoritetsfamilier er det ingen slik forskjell i skoleresultater på tredje trinn.
- Det er en forskjell mellom jenter og gutter: Jentene gjør det bedre i lesing og regning på tredje trinn i skolen, i bydeler med gratis kjernetid i forhold til bydeler uten gratis kjernetid i barnehagen.
- Forskjellen i skoleresultater i bydeler med og uten gratis kjernetid, ser man tydeligst hos barn i familier med lav inntekt og der mor ikke jobber.
- Overraskende at det ikke er forskjell for barn fra majoritetsfamilier
– Denne studien viser at gratis kjernetid fanger opp flere barn fra minoritetsfamilier, som kanskje ikke snakker så mye norsk hjemme. Den viser også at det gir resultater å satse på tidlig læring hos barn, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Barnehagene som er med i undersøkelsen har blant annet undervist barna i språkgrupper.
– Barna i denne undersøkelsen, først og fremst jentene, gjør det bedre i regning og lesing i de første skoleårene. Her bekrefter undersøkelsen noe vi vet. Det er mer overraskende at gratis kjernetid ikke gjør noen forskjell for barn fra majoritetsfamilier. Men i sin helhet viser dette betydningen av tidlig innsats i barnehagen, så det jobber vi videre med, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Gratis kjernetid i barnehagen fortsetter i 2017
Fra høsten 2017 vil ordningen med 20 timer gratis kjernetid i barnehagen tilbys familier med under 428 000 kroner i årlig inntekt.
Målet med å innføre gratis kjernetid er å få flere barn til å begynne i barnehagen, slik at også minoritetsspråklige barn kan lære norsk bedre. 3-, 4- og 5-åringer får 4 timer gratis opphold hver dag. Resten av dagen betaler familien.
Ordningen har vært prøvet ut siden 2007.
I august 2015 ble gratis kjernetid en nasjonal ordning. I høst har rundt 25 000 barn fra familier med lav inntekt hatt rett til 20 timer i uken med gratis barnehage.
Rimeligere barnehager rekrutterer flere barn
Bydelene Alna, Bjerke, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand i Oslo har deltatt i forskningen på gratis kjernetid siden 2007. Bydel Bjerke hadde også et gratistilbud fra kl. 10 til 14 og en korttidsavdeling i Madamløkken barnehage fra kl. 9.15 til14.30. Der betalte foreldrene for en time og 15 minutter pluss fire timer gratis, altså et rimelig tilbud.
Formålet med gratis kjernetid er å rekruttere barn til barnehagen ved å gjøre det økonomisk enklere for foreldrene. Bydelene har også møteplasser som Åpen barnehage, der foreldre blir kjent med hverandre og er sammen med barna.
Følger barnehagebarna til de er ferdige med 10.trinn
Forsker Nina Drange skal følge barna videre:
-Når de har gått ut av 5. klasse vil vi kunne sammenligne resultatene fra nasjonale prøver før og etter at gratis kjernetid ble innført, i bydeler med og uten gratis kjernetid. Da vil vi med større sikkerhet kunne slå fast om forskjellene i skoleresultater mellom bydeler med og uten kjernetid, faktisk skyldes dette tilbudet, sier hun. Samtidig med tilbudet om gratis kjernetid i barnehagen har mange barnehager hatt språkopplæring for barna i grupper. Det har vært flere prosjekter i Oslo kommune for å finne frem til de beste metodene for språkopplæring for barn som ikke kan lese og skrive ennå.
Slik lærer barnehagebarn språk
-Hvordan lærer man barnehagebarn norsk?
-Vi har ansatt språkpedagoger som underviser barna og hjelper barnehagepersonalet med språkopplæringen. Språkopplæring må skje systematisk og i små grupper, sier Sigrunn Skretting, leder for flerkulturelt arbeid, Bydel Bjerke, Barnehagenes pedagogiske fagsentter.
-I 2016 var det kun fire av 498 skolestartere i bydelen, de fire kom til bydelen fra andre land sommeren før skolestart, som ikke hadde gått i barnehage. Bydelen har klart å rekruttere foreldre til å søke barnehageplasser. Det er målet vårt. Men norskferdighetene til de flerspråklige skolebarna er ujevne. Noen skolestartere har gått ett år i barnehage, andre i flere år, sier Skretting.
