Oslo

Gatelangs i Oslo: Fra kvinne til kvinne

«I Norge finnes det bare rundt 80 navngitte kvinner som har fått et offentlig minnesmerke». Slik innleder Hege Duckert sin velskrevne bok Norsk kvinnehistorie på 200 sider.

Bekransning av Betzy Kjelsbergs minnestøtte i 1959.
  • Leif Gjerland
    Historieformidler

Hege Duckerts forslag til vandrerute mellom noen av Oslos få kvinneskulpturer har inspirert til denne gatelangsvandringen. Vi blir kjent med fire forskjellige samfunnsbyggere som alle ble utnevnt til riddere av ypperste klasse. Under 20 prosent av Oslos minnesmerker hedrer kvinner.

Anna Sethne (1872 – 1961) var en viktig reformpedagog på begynnelsen av 1900-tallet.

1. Skolereformatoren Anna Sethne

Etter å ha tatt trikk 11, 12 eller 18 til stoppestedet «Biermanns gate», starter vi i skolegården på Sagene skole. På en egen liten forhøyning finner vi frem til bysten av Anna Sethne, utført av Emil Lie og selvsagt plassert her.

For det var på Sagene skole at Anna Sethne var overlærer og lanserte verdien av «å lære ved å gjøre» som en kontrast til 1800-tallets ensidige kateterundervisning. Det ble sett på med kritiske skråblikk fra datidens konservative lærerstand. Anna Sethne drev frem en annerledes aktiv undervisningssituasjon med bl.a. tegning og stilskriving. Hun introduserte faget heimstadlære med mengder av praktiske øvelser.

Sakte, men sikkert vant hennes metoder frem. I 1928 var hun med og stiftet foreningen «Norsk seksjon for ny oppdragelse». Etter år med påvirkningsarbeid ble hun hedret med utnevnelsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for « ... fremragende innsats for den norske folkeskoles utvikling».

Før vi følger turveien langs Akerselva opp til Ring 2, stopper vi foran det vakre Sagene folkebad. Det ble bygget i år 1900 som byens andre offentlige bad og var opprinnelig bare en vaskeanstalt. I 1926 ble det i Anna Sethnes ånd utvidet med et 12,5 meters basseng for å kunne gi svømmetrening for skolens barn.

På slutten av livet ble Betzy Kjelsberg (1866 – 1950) hedret for sin lange og trofaste gjerning.

2. Kvinnesaksforkjemper Betzy Kjelsberg

Ved Ring 2 er det reist en liten bauta laget av billedhugger Maja Refsum. Den forestiller kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjelsberg. Bare 17 år gammel startet hun og fem andre unge kvinner diskusjonsforeningen Skuld som utviklet seg til Norsk Kvinnesaksforening. Hun var en sterk politisk kvinne og med på å starte Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun var også sentral i Kvindeavstemmingsforeningen.

Lenge før noen ante hva HMS-krav var for noe, kjempet Betzy Kjeldsberg for sunnere forhold i fabrikkene som hadde vokst frem i Christiania på 1800-tallet. I 1892 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. I 1910 fikk hun opprettet Fabrikktilsynsloven. Dette fikk hun Kongens fortjenstmedalje for. Hun ble i tillegg St. Olavs ridder av 1. klasse. I 1956 ble det så reist den minnebautaen vi nå står ved, riktig plassert nær tekstilindustriens vugge ved Akerselva.

Vi går nedover igjen langs Akerselva til Beierbrua. Der passerer vi en byste av Oskar Braaten. Han skildret fabrikkjentenes harde kår rundt overgangen til 1900-tallet. På Beierbrua beundrer vi Ellen Jacobsens innholdsrike statue av fire fabrikkjenter før vi går gjennom den vakre, lille gaten Våghalsen. Deretter krysser vi Iladalen og Uelands gate for så å ta oss frem til Lovisenberg sykehus.

Cathinka Guldberg (1840 – 1919) ble i 1915 den første norske kvinnelige ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

3. Sykepleierutdannelsens mor Cathinka Guldberg

Rett nedenfor Lovisenberg kirke ligger den eldste sykehusbygningen, Diakonissehuset. Rett foran står Nic Schiølls statue av Cathinka Guldberg. Hun grunnla utdannelsen av sykepleiere i Norge. Det falt henne kanskje naturlig å ta initiativ og ansvar. 15-år gammel måtte hun ta over ansvaret for husarbeidet da moren gikk bort.

Hun regnes som landets første profesjonelle sykepleier og startet i 1868 sykepleierutdanningen i Diakonissehuset på Grønland. 20 år senere flyttet hun institusjonen til Lovisenberg.

«Diakonisse»? Det omtales i Bibelen som en menighetstjener som utøver barmhjertighetsarbeid. Dette stemte både med Cathinka Guldbergs kristne overbevisning og hjelpsomme innstilling til sine omgivelser.

Da hun opprettet Diakonissehuset, besto klasselisten kun av én elev. Elevtallet økte sterkt etter hvert, men i hele 22 år var det kun på Diakonissehuset at man kunne få sykepleierutdanning i Norge. Det har nå vokst til dagens Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) med et bredt utdanningstilbud innen helsefag.

Cathinka Guldbergs omsorgsvilje kjente ingen aldersgrenser. Ganske snart fikk hun startet et barnehjem i en vakkert dekorert bygning rett ved siden av kirken. I dag holder Lovisenberg Diakonale Barnehage hus der. Ta deg tid til å se byggets detaljer.

Julie Ouren (1855 – 1937) valgte som ung å vie livet sitt til blindesaken.

4. Blindemisjonens grunnlegger Julie Ouren

Vi fortsetter ned Lovisenberggata og svinger ned til Colletts gate. Når vi går den, ser vi hvor høyt St. Hanshaugen ligger. Den fikk sitt navn etter stedet hvor man rundt 1840 begynte å ha byens sankthansbål.

Inne i hagen på Ullevålsveien 34 står vandringens siste stopp, en byste av Julie Ouren. Hun ble oppdratt svært strengt og var en utpreget puritaner. Som 25-åring ble hun en del av en pietistisk bevegelse. Hun ville bruke livet til glede og nytte for noen som trengte det.

Ouren ønsket å gjøre noe med datidens behov for å skaffe blinde muligheter til selv å kunne lese. Hun lærte seg blindeskrift og fikk laget tidsskrifter for blinde. Til å begynne med måtte de skrives langsommelig for hånd. Så fikk unge Julie skaffet midler til et trykkeri med moderne blindeskriftutstyr som gjorde at hun kunne starte et eget blad for blinde.

Neste tiltak var å opprette et eget arbeidshjem for eldre og hjemløse blinde kvinner, noe som ble åpnet i 1899 med plass til 12. I 1934 fikk hennes blindemisjon bygget sitt eget hus. Dette ble utvidet til å bli like mye et pensjonat som arbeidssted for blinde kvinner. Foran dette huset står bysten av Julie Ouren. Den er gjengitt med den St. Olavs ridderordenen hun fikk for sitt uegennyttige arbeid.

Takk til Hege Duckert.

Les også

  1. Gatelangs i Oslo: Bergensveien, det gamle og nye Grorud

  2. Gatelangs i Bjørvika: Havnepromenaden i indre øst

  3. Elvelangs ved Frognervassdraget: En tur som byr på både glede og trøbbel

Les mer om

  1. Gatelangs
  2. Betzy Kjelsberg
  3. Cathinka Guldberg
  4. Akerselva