Aktivister forsøkte å lime seg fast på Munchs «Skrik» på Nasjonalmuseet

Aksjonistene rakk ikke gjøre skade på verket. Tre utenlandske kvinnelige aksjonister ble pågrepet av politiet. – Vi gjør hva som helst for å få mest mulig blest, sier en representant for aksjonistene.

Tre aksjonister ble fredag formiddag pågrepet inne på Nasjonalmuseet i Oslo. To av dem hadde forsøkt å lime seg fast til Munchs maleri «Skrik». Den tredje filmet det hele. Bildet ble sendt ut i en pressemelding fra miljøorganisasjonen Stopp Oljeletinga, som står bak aksjonen.

– Det var to aksjonister som var inne og forsøkte å gjøre et angrep på «Skrik». De ble oppdaget og stanset av våre folk. Ingen skade skjedd, opplyser Ole-Morten Fadnes, pressekontakt ved museet til Aftenposten.

Hendelsen skal ha skjedd rundt halv 12. Han forteller at politiet er på stedet og at hendelsen vil bli anmeldt. Det skal være snakk om to aksjonister som forsøkte å utføre hærverket. En tredje person skal ha tatt bilder og filmet.

Tre kvinner fra Danmark, Finland og Tyskland er pågrepet, opplyser politiet. De to som utøvde selve aksjonen, var student Lena Mair (24) og Kristiina Visakorpi (33), som er post-doc ved NTNU. Den tredje kvinnen er i 20-årene.

Underveis i aksjonen skal aksjonistene ha ropt ut budskap, ifølge NTB:

– Jeg skriker når folk dør, ropte den ene.

– Jeg skriker når politikerne ignorerer vitenskap, ropte den andre.

Omtrent 11.30 forsøkte tre aksjonister å lime seg fast til Munchs «Skrik».

Siktet for grovt skadeverk

Alle tre sitter nå i arresten hos politiet.

– Vi er på Nasjonalmuseet etter melding fra vektere om at de har kontroll på tre personer som forsøkte å lime seg fast til Skrik. Vi har kontroll på dem, og det er ingen skader på maleriet, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt til NTB.

Politiet skriver på Twitter at det skal være limrester på glassmonteren.

Klokken 13 var Munchrommet igjen åpent for publikum.

Klokken 13 gjenåpnet Munchrommet for publikum. «Skrik» fikk ingen skader.

– De tre er siktet for grovt skadeverk. De er fremdeles pågrepet og blir avhørt lørdag, sier politiadvokat Gard Busterud i Oslo politidistrikt litt før klokken 17.

– Det vil bli innhentet video av hendelsen, legger han til.

Politiet jobber også for å finne ut hva slags tilknytning de har til Norge.

– Det er symboleffekten

Det var miljøorganisasjonen Stopp oljeletinga, et utspring fra aktivistgruppen Extinction Rebellion, som sto bak. Det var tidsskriftet Tidens ånd som først omtalte aksjonistenes tilhørighet.

Stopp oljeletinga skriver i en pressemelding at de har to krav til regjeringen:

  1. At de erklærer umiddelbar stans i all videre leting etter ny olje og gass på norsk sokkel.
  2. At de legger frem en konkret plan for rettferdig omstilling for dagens oljearbeidere.

Astrid Rem uttaler seg på vegne av aksjonistene i etterkant. Hun har selv deltatt i flere aksjoner i trafikken for å skape kø- Hun er blitt arrestert seks ganger i år, ifølge henne selv.

– Hvorfor tyr dere til denne aksjonsformen? Hva har oljeleting med «Skrik» å gjøre?

– Alle vi som driver med dette, har vært aktive i de «snille» måtene å drive påvirkning på tidligere, både i politikk og miljøorganisasjoner. Men de snille og godkjente måtene å påvirke på fører ikke frem. Vi har ikke tid til å vente. Så nå har vi blitt plagsomme.

I sommer måtte Astrid Rem møte i retten, tiltalt for flere aksjoner i trafikken i Trondheims-området. Hun fikk bot for å ha deltatt i aksjonene.

– Men hvorfor «Skrik»?

– Fordi det er Norges mest kjente maleri. Vi har ingenting imot kunsten eller Kunst-Norge. Men en del av problemet er at aksjonene våre ikke har fått nok oppmerksomhet. Vi gjør hva som helst for å få mest mulig blest.

– Var målet å skade «Skrik»?

– Nei. Vi hadde ikke til hensikt å skade «Skrik». Hadde kunsten blitt skadet, hadde aksjonistene bak måttet betale millionkrav. Det ønsker vi ikke, det er mange fattige studenter blant oss.

– Er aksjonistene forberedt på mulig fengselsstraff?

– Ja, det er de. Vi er en del av et større nettverk og har satt oss godt inn i konsekvensene på forhånd.

– Planlegger dere nye aksjoner i nær fremtid?

– Ja. Det gjør vi.

Anja Bakken Riise, leder i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender, skriver i en SMS til Aftenposten at hun har forståelse for aksjonistenes frustrasjon.

– Akkurat nå ødelegges livsgrunnlaget vårt, uten at politikerne tar tilstrekkelig grep, skriver hun.

– Vil du fordømme aksjonsformen de velger?

– Nei, jeg vil ikke fordømme dette, selv om jeg ikke ville valgt samme aksjonsform selv. Er fremstillingen av livet i form av kunst viktigere enn livet selv? Det er jo det disse aktivistene fortvilet utfordrer oss på.

Politiet er til stede ved Nasjonalmuseet etter at aksjonister forsøkte å lime seg fast til «Skrik» fredag formiddag.

– Uakseptabelt

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) beskriver aksjonen som en «uakseptabel aksjonsform» overfor NTB.

Silje Hjemdal, Frps kulturpolitiske talsperson, er sterkt kritisk til hendelsen.

– Norge er et av verdens frieste land der alle har mulighet til å delta i demokratiet og den offentlige debatten. At noen føler seg berettiget til å begå skadeverk for å få fokus på sin sak, er alvorlig, sier hun og fortsetter:

– Hvor går grensen etter hvert for hva enkelte mener er god nok sak for å skade andres eiendom og kanskje mennesker? Slikt er uakseptabelt og jeg håper de ansvarlig blir stilt til ansvar og må gjøre opp for griseri og ekstrakostnader museet får på grunn av dette.

Skjerpet sikkerheten i helgen

Flere lignende aksjoner mot kjente malerier har funnet sted andre steder i Europa de siste ukene.

Sist helg skrev Aftenposten at Nasjonalmuseet hever sikkerheten etter at flere klimaaktivister den siste tiden har kastet flytende matretter på uerstattelig kunst, eller aksjonert på andre måter som skader kunsten.

Fredag forrige uke ble Vincent van Goghs maleri «Såmannen» tilgriset med ertesuppe på en utstilling i Roma.

Og lørdag ble to aktivister pågrepet etter at de limte hendene sine fast til rammene på Francisco Goya-malerier på Prado-museet i Madrid.