MDG vil endre inntaket til videregående skoler i Oslo: – Nedslående, sier Høyre.

MDG åpner for å innføre et nytt inntakssystem til videregående skoler i Oslo. Dermed ligger det an til at karakterer får mindre å si for hvilken skole elevene kommer inn på fremover.

Oslo MDGs årsmøte vedtok lørdag at de er «åpne for
endringer av inntaksmodellen til videregående skole.

De setter som forutsetning at den nye inntaksmodellen må være forståelig og forutsigbar for elevene.

Vanskelig sak

Byrådet har slitt lenge med å finne et opptakssystem som motvirker segregering. I dag er opptaket kun basert på karakterer.

Både Oslo Ap og Oslo SV gikk i fjor inn for å endre dagens opptak, men MDG sa nei.

De ville ha en eventuell endring inn i det programmet de skulle gå til valg på – slik at velgerne kunne få si sitt før systemet ble gjort om på. Når det nå er på plass, åpner det for at Oslo kan få et helt nytt inntakssystem.

I tråd med samarbeidspartiene

På årsmøtet lørdag måtte partiet ta stilling til tre ulike forslag: Å bevare dagens system, åpne for endringer av inntaksmodellen eller utrede en ny modell der foreldrenes utdanningsnivå skulle telle inn i opptaket.

Alternativet som ble vedtatt, å åpne for endringer i inntaksmodellen, åpner også for den såkalte blandingsmodellen som Ap og SV har vedtatt.

Modellen innebærer at halvparten av elevene skal komme inn fordi de har best karakterer. Resten av plassene fordeles mellom elever med ulike karaktersnitt.

– Gledelig nyheter

– Dette er gledelig nyheter for byens barn og unge, sier SVs skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll i en kommentar til Aftenposten.

– Nå kan vi gå videre for å få en ny modell der flere enn bare de med de aller beste karakterene kan få muligheten til å komme inn på den skolen de ønsker, sier hun.

Eidsvoll sier hun vil legge frem et forslag om nytt inntakssystem for bystyret før sommeren, men det vil ikke bli behandlet før etter valget til høsten. Siden høyresiden er klart mot å endre inntaksmodellen, vil hun avvente valgresultatet for å sikre forutsigbarhet for elevene.

Dersom de rødgrønne beholder makten, vil de jobbe for å få flertall for endring. Hvis sitsen blir som i dag, må de ha med seg Rødt for å få flertall. Partiet har tidligere uttalt at de ønsker seg bort fra et rent karakterbasert inntak, men har ikke tatt stilling til blandingsmodellen.

En ny inntaksmodell vil tidligst gjelde elevene som skal søke til videregående skole i 2025, sier hun.

– Nedslående

Høyre er skuffet over MDGs vedtak. De ønsker å beholde dagens ordning med karakterbasert fritt skolevalg.

– Det er nedslående. Hvis de rødgrønne vinner valget betyr dette at de som nettopp valgte videregående skole blir blant de siste elevene i Oslo som får velges skole selv, sier Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg.

– Nå er det velgerne som avgjør om de skal beholde det frie skolevalget eller innføre SVs «umulighetsmodell», sier han.

– Hva mener du med at det er en umulighetsmodell?

– Jeg kaller det det, fordi det ikke vil hjelpe de skolene som i dag sliter og har mange elever med lavt karaktersnitt. Det vil bli enda hardere konkurranse for å komme inn på færre plasser. Og det er en komplisert modell som ingen forstår, sier Solberg.

Han mener det nå vil være ren bingo om elevene kommer inn der de håper å komme inn.

Dette er inntaksmodellen som er foreslått:

Forsvarte karakterbasert ordning

Mange MDG-delegater tok kraftig til orde for å bevare dagens karakterbaserte inntak under debatten lørdag. Flere advarte fra talerstolen mot det de kalte Ap og SVs «lottomodell» og «tombolamodell».

En av dem som advarte, var MDGs skolepolitiske talsperson Rauand Ismail.

– Selve premisset om at mindre valgfrihet i valg av videregående skole vil løse de store problemene i osloskolen, det er en sannhet jeg ikke ønsker at venstretiden skal lykkes med å selge inn også i dette årsmøtet, uttalte han.

Ismail understreker etter vedtaket at det ikke innebærer at MDG har gått god for blandingsmodellen.

– Vi har sagt at det er viktig at en eventuell ny modell er forståelig og forutsigbar for elevene når de skal søke skole. Ingen av modellene som har vært diskutert til nå, er det etter min mening, sier han til Aftenposten.