Strengere regler har ikke hjulpet. Denne kattungen ble dumpet i Ekebergtunnelen.

Strengere regler om dyrehold har ikke forandret eierne. Fortsatt dumpes katter i ferietiden.

I katteavdelingen ved Evidensia Oslo Dyresykehus på Ensjø sitter en liten, grå ungkatt. Dagen før ble hun funnet i Ekebergtunnelen. Mens hun sitter der, kommer det beskjed om at en annen forlatt katt er på vei til Evidensia. Men nå er det henne det dreier seg om.

Om få strakser kommer hennes nye fosterfamilie kjørende fra FOD-gården på Klemetsrud, der de har hentet utstyret sitt for å være fosterhjem. Ingen vet hva som har skjedd med katten. Hun virker sliten og har et sår på nesen.

– Det såret er ikke er farlig, det går over av seg selv, sier veterinær Cecilie -Benedicte Meidel- Røssum, mens assistent Liza Kern koser ekstra med pusen som skal dra.

Like mange forlatte dyr i år som i fjor

Evidensia Oslo dyresykehus samarbeider tett med FOD-gården.

– Det er like mye forlatte dyr i år som i fjor, sier Liza Kern. Inn kommer den nye fosterfamilien Margaret, Yrjar og Jens Petter. De blir ønsket velkommen av Stine Jansen, som har ansvar for kattehuset ved FOD.

– Hvorfor vil dere vil være fosterfamilie?

– Vi synes det er fint å hjelpe en katt som har det vanskelig, og vi vil støtte FOD som gjør en kjempejobb, sier Margaret. Hun skal være fostermor for første gang. Katten skal bo hos dem til den får nytt hjem eller FOD finner eieren. Som oftest gjør de ikke det. Men FOD har strenge rutiner. De som skal være fosterfamilie eller adoptere hund eller katt, må gjennom flere samtaler, sier Stine Jansen.

I likhet med de andre som jobber med forlatte og mishandlede dyr, synes heller ikke hun at situasjonen i Oslo og omegn har forandret seg til det bedre. Folk kommer til veterinæren for å avlive hele kattekull i stedet for å betale for å sterilisere katten i tide.

– Folk nekter katten å komme i hus, når den ikke lenger er en søt kattunge

Katter blir funnet magre og fulle av flått. i juni/juli har FOD tatt inn 80 katter og funnet eieren til 4 av dem. Også hundeavdelingen ved FOD er sprengt pga akuttsaker.

– Vi opplever at folk nekter katten sin å komme i hus, når den ikke lenger er en liten søt kattunge. Eller at de plutselig vil gi den bort eller omplassere den før ferien. Ved endringer i livssituasjoner, ryker katten ofte ut. Hvis folk hevet kattens verdi ved å slutte å gi dem bort gratis, vil mye være gjort, sier Jansen.

Til tross for at Mattilsynet kan gi opp mot 17200 kroner i gebyr om eier reiser fra dyret uten tilsyn eller setter dyr på gaten, tar mange eiere sjansen på at de ikke blir oppdaget. Ifølge regelverket skal dyr ha tilsyn og stell minst en gang om dagen, også i forbindelse med ferieavvikling.

– Har tatt inn rundt 60 katter i sommer

Styreleder i Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn, Dyrenes Hus, Sølvi Frøland Svoren, tror ikke situasjonen er blitt bedre de siste årene. Bortsett fra i Asker og Bærum.

– I Asker og Bærum har vi faktisk ikke hatt en dumping-historie av katt i sommer. Men vi får stadig inn forlatte katter fra andre kommuner rundt Oslo. Dyrenes Hus har tatt inn rundt 60 katter i sommer, sier hun. Dyrebeskyttelsen Oslo & omegn har nettopp begynt arbeidet med å tallfeste hvor mange dyr de hjelper for å se utviklingen bedre og dele erfaringer med andre. Samarbeidet mellom de forskjellige organisasjonene som beskytter dyr er ikke satt i system ennå. Men de er enige om mye:

– Sterilisering og kastrering av katter må bli tilbudt dyreeiere, rimeligere enn i dag. Og så må det en holdningsendring til, sier Sølvi Frøland Svoren og Stine Jansen. Hvis folk får katten sin kastrert, bidrar de til å redusere sykdom, skade og formering.

Ingen har fått gebyr for brudd på dyrevelferdsloven

Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen opplyser at de vil jobbe for obligatorisk id-merking av dyr:

– Vi har ingen grunn til å tro at problemet med etterlatte dyr er blitt bedre fra i fjor. Det er flott med bøter for å forhindre at folk reiser fra dyrene sine. Men den beste måten å få bukt med problemet er id-merking, sterilisering og bevisstgjøring. Id-merking vil være mest effektivt, sier Efskind.

– Synes Mattilsynet de nye overtredelsesgebyrene bedrer situasjonen for kjæledyr?

– Ja, litt. Vi merker at folk generelt er blitt flinkere til å komme med bekymringsmeldinger til oss og at flere tenker over hva som er godt dyrehold. Men dette er en prosess som vil gå over tid, sier seksjonssjef dyr Romerike og Oslo, Anne Marie Jahr.

Hittil i år har Mattilsynet ikke gitt overtredelsesgebyr til kjæledyreiere i Oslo for brudd på dyrevelferdsloven. De har fått inn 140 bekymringsmeldinger i år mot 160 i fjor til samme tid.