Oslo

Minst 500 Oslo-bygninger for høye for stigebilene

Minst 500 bygninger i Oslo er så høye at Brann- og redningsetaten må inn i bygningene for å slukke branner og redde liv. Men mange høyhus har mangler som kan gjøre arbeidet ekstra krevende.

Dette bildet viser hvordan brannliften (til venstre) og en av byens stigebiler til (til høyre for blokken) hadde problemer må å nå høyt nok da det brant på Grønland. Begge de to har en maks høyde på 32 meter.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Etter brannen på Grønland i Oslo fortalte Aftenposten.no om hvordan brannvesenets stigebiler kun når opp til 32 meter, noe som førte til utfordringer i slukkearbeidet.

En kartlegging brannvesenet selv har gjort viser at dette fører til at et stort antall bygninger i Oslo er utenfor rekkevidde.

Minst 500 bygninger over åtte etasjer

— Vi hadde en kartlegging mellom 2005 og 2009, og da hadde vi registrert omtrent 500 høyhus. Dette er bygninger som er så høye at vi ikke kommer til de øverste etasjene med vårt høydemateriell, sier Hege Hammer, som er sjef for forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat.

I tillegg kommer høyhus som er oppført i tiden etter 2009. Bygninger med denne definisjonen har åtte etasjer eller mer, og disse har skjerpede krav til brannsikkerhet. Den ferskeste forskriften krever blant annet at det skal være to rømningsveier, brannsikre trapperom, brannventilasjon og sprinkleranlegg i boligbygninger.

Men lovverket har blitt endret mange ganger gjennom årene. Det betyr at det kan være store forskjeller mellom nye og eldre høyhus.

— Loven sier at en eksisterende bygning skal tilfredstille kravene da de ble oppfylt. Forskriftene har blitt endret en rekke ganger siden den kom i 1924 – både i 1969, 1985, 1987, 1997 og sist i 2010, sier fagsjef Trond Andersen i Norsk brannvernforening til Aftenposten.no.

Vannforsyningen svikter på grunn av dårlig vedlikehold

Et av de viktigste hjelpemidlene brannvesenet har for å kunne slukke brann i bygninger som ikke nås med stige- eller liftbiler, er såkalte stigeledninger. Dette kravet kom i 1969, og er i praksis et vannrør brannmannskapene kan koble til pumpebilen i nederste etasje, for å deretter koble til brannslangene til uttak lenger opp i bygningene.

På denne måten slipper mannskapene å legge brannslanger i trappene, noe som er en tung og tidkrevende oppgave. For at Brann- og redningsetaten skal kunne bruke denne løsningen, er de avhengige av at stigeledningene fungerer. Men vedlikeholdet blir ofte forsømt av gårdeierne.

Les også

Oslos brannstige er for kort

— I kartleggingen så vi at mange av mange disse var i svært dårlig forfatning. En ting er å installere brannteknisk utstyr, men det må også vedlikeholdes, sier Hammer.

Brannmannskapene har flere ganger rykket ut til branner der stigeledningene ikke kan brukes.

— Da er alternativet ordinært slangeutlegg i trappeoppgang. Det kan forsinke innsatsen med opp til fem minutter, samtidig som det vil være et større trykktap på vannet, sier brigadesjef Bjørn Lind til Aftenposten.no.

Brannvesenet har ikke tilsynsansvar

Et annen utfordring i Oslo er at Brann- og redningsetaten ikke har tilsynsansvar for boligblokker som ikke har pipeløp eller ildsted. Det betyr at de ikke sjekker brannsikkerheten i disse bygningene, men er avhengige av tips fra publikum,

— Dersom vi får melding om forhold som medfører stor brannrisiko, kan vi følge dette opp, sier Hammer, som understreker at borettslag og sameiere har et viktig ansvar for å sørge for at brannsikkerheten er ivaretatt.

— Brannsikkerheten i en bygning er eiers ansvar. Disse har ansvaret for å forebygge brann og legge til rette for rask og sikker rømning.

- Kan dere gå god for sikkerheten i høyhusene i Oslo?

— Vi kan ikke si at alle høyhus har god nok sikkerhet, men vi har heller ikke data som tilsier det motsatte. Alt av denne type bygg ønsker vi skal ha automatiske slokkeanlegg, sier Hammer.

Stigebiler som blir større enn dette blir for plasskrevende, mener brigadesjef Bjørn Lind. Stigebilen på bildet har en maks høyde på 32 meter, og er en av Oslo brann- og redningsetats fire stigebiler og brannlifter.

Mener høyere stiger er for plasskrevende

Stigebilene som brukes i Oslo er Scania-biler med 32 meter lange stiger levert av den tyske produsenten Metz. I tillegg finnes en brannlift som når opp til 32 meter.

Den største brannliften som kan leveres kommersielt i dag produseres av det finske selskapet Bronco Skylift, og denne når opp til 112 meter. Det er like høyt som Postgirobygget i Oslo. Men en slik liftbil er 19 meter lang, 2,7 meter bred og veier 75 tonn, og vil neppe være aktuell for Oslo.

— På 70-tallet hadde vi en stigebil som var 37 meter, så det er basert på erfaring av vi velger å holde oss til 32 meter i dag. En større bil krever mer plass på skadestedet, og den vil legge større vekt på underlaget, sier brigadesjefen.

- Men samme leverandør som har levert deres stigebiler leverer også en stige som når opp til 56 meter. Den er bygget på tilnærmet samme bilchassis som de dere bruker i dag - og er omtrent like stor. Hvorfor velger dere da å begrense dere til 32 meter?

— Det er en helhetsvurdering. Selv om bilen er like stor under transport, vil den kreve mer plass når støttebena settes ut. I tillegg finnes det steder i Oslo der det er broer med vekt- eller høydebegrensning, sier Lind.

Han forteller at mennesker som sitter fast i et høyhus på grunn av brann i dag vil evakueres ved hjelp av røykdykkere med følgemasker.

— En annen mulighet er å be dem som sitter fast om å bli der de er, dersom vi vurderer det som trygt utifra bygningens beskaffenhet, sier Lind.

Mener regelverket er godt nok

Branner i høyhus er sjeldne, men kan være katastrofale når det virkelig går galt. I 1986 ble det 14 etasjer høye Hotel Caledonien i Kristiansand rammet av brann.

Den gang omkom 14 mennesker, og flere måtte reddes med 330-skvadronens redningshelikopter fra de øverste etasjene. Men helikopterredning er ikke en del av planene for Brann- og redningsetaten i Oslo.

— Det vil isåfall kun være i unntakstilfeller, sier Lind.

Med stadig nye høyhusprosjekter i Oslo er også lovverket blitt strammet kraftig inn, og fagsjefen i Norsk Brannvernforening mener at det er liten grunn til bekymring.

— Det er mer utfordrende å slukke en brann i et høyhus, men jeg mener at dagens regelverk er godt nok, sier Trond Andersen.

Les også

  1. Toppetasjen som sto i full fyr manglet brannvarslere

  2. I beredskap

  3. Rullestolbruker satt igjen i brennende blokk

  4. Loftsetasje helt nedbrent i Oslo sentrum

14 personer mistet livet da det brant i det 14 etasjer høye Hotel Caledonien i Kristiandsand i 1986. Brannvesenets stigebiler var ikke høye nok til å redde folk ut fra vinduene, og et Sea King-helikopter ble satt inn i arbeidet.