Oslo

123 Oslo-rektorer er vurdert på en skala fra en til fem. 43 av dem får en toer.

Aftenposten har fått innsyn i karakterene Oslo kommune setter på rektorene sine. Totalt er rektorene vurdert på 42 ulike punkter.

afp000469288-UKnzGZnraW.jpg
  • Jørgen Svarstad

«Resultatene svarer ikke til forventningene, og resultater på mange eksamener er langt under det man kunne forvente basert på inntak (...). Spesielt er resultatet i eksamen hovedmål skriftlig kritisk. Elevene har også altfor stort fravær».

Slik lyder den samlede oppsummeringen til innsatsen til én av rektorene i Oslo-skolen. Rektoren har i likhet med 42 kolleger fått en samlet karakter på to, på en skala fra en til fem. Det tilsvarer fremgang, men at skolens mål ikke er nådd (se sidespalte).

Ingen rektorer får karakteren en, og mange ender på en treer. Kun rektoren ved Trasop skole har fått toppkarakteren fem. Om hennes innsats heter det:

«Resultatutviklingen på Trasop har over tid vært jevnt god på alle områder. Rektor har meget god kontroll på utviklingen til den enkelte elevgruppe. Hun sørger for rask flytting av ressurser til de gruppene som trenger det mest».

Kan påvirke lønnen

Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har bestemt at offentligheten skal få innsyn i kontraktene. Utdanningsetaten i Oslo kommune sa først nei, fordi kontraktene inneholder fortrolige opplysninger som er kommet frem under medarbeidersamtaler.

Assisterende direktør Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten.

Assisterende direktør Kjell Richard Andersen i Utdanningsetaten forklarer den høye andelen lave karakterer med at kommunen setter ambisiøse mål.

- Å få en samlet vurdering mellom 2 og 3 kan langt på vei være tilfredsstillende. Det betyr at skolen har fremgang fra forrige år, men at alle mål er ikke nådd, sier Andersen.

- Vi synes det er bedre å ha høye ambisjoner og ikke nå helt frem, enn å ha for lave ambisjoner, sier han.

Samtidig sier han at karakterene kan påvirke rektorenes lønn — men kun i positiv retning. Under de lokale lønnsforhandlingene spiller etaten inn navn på rektorer de mener fortjener ekstra tillegg. Dette er et personlig tillegg som over flere lønnsoppgjør kan beløpe seg til 35 000 til 45 000 kroner. Samlet tjener rektorer i Oslo-skolen i dag fra 615 000 til 950 000 kroner.

- Hvilke konsekvenser får det at en rektor får en dårlig karakter?

- Det trenger ikke få noen konsekvenser, forutsatt at det finnes en god forklaring. Men hvis det er tilbakegang over lang tid, vil vi starte en diskusjon med vedkommende og spørre om dette er den riktige jobben for dem.

Andersen mener alle rektorene har like god mulighet til å få gode vurderinger, fordi målene fastsettes individuelt for hver skole.

Tause rektorer

Aftenposten har kontaktet flere rektorer som har fått ulike karakterer, men ingen har ønsket å kommentere saken. Heller ikke tillitsvalgt i Skolelederforbundet i Oslo, Ann Karin Bjerkebro, som er rektor ved Brannfjell skole, vil si så mye.

Leder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsted Dahl

- For oss har dette vært en fortrolig avtale. Slik ønsker vi at det skal forbli, sier hun.

- En av tre rektorer får karakteren to?

- Vi skal sette oss høye mål. Utover det vil jeg ikke kommentere innholdet i kontraktene. Men jeg synes det er greit at kriteriene er kjent.

Leder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl er kritisk til flere av kriteriene i kontraktene og det detaljerte innholdet.

- Vi stiller spørsmål ved kontrakter på åtte sider og høy grad av detaljering. Dette gir et merarbeid for rektorene som ikke alltid kommer elevene til gode. Og det er ikke sikkert alle disse kriteriene påvirkes av rektors evner til å lede. Størrelsen på skolen kan for eksempel spille inn, det samme kan mulighetene for å skaffe kvalifisert personale.

Dahl legger til at både detaljnivået og offentliggjøringen av resultatene kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere nye rektorer fremover.

- Det eksisterer allerede er et stort forventningspress på rektorene i Oslo-skolen. Men forventningene må stå i forhold til hvilke muligheter man har til å innfri dem.

Totalt er det 171 offentlige skoler i Oslo, inkludert seks voksenopplæringssentre og 16 spesialskoler. Spesialskolene styres etter andre parametere og er ikke gjenstand for tallvurdering. For 32 skoler har Aftenposten ikke fått innsyn i kontraktene på grunn av sykdom, nyansettelser, nye skoler og andre forhold.