Barneombudet misfornøyd med byrådet: Etterlyser klare svar og konkrete tiltak for unge lovbrytere.
– Det bør ikke være slik at hver bydel i Oslo skal bestemme hva slags tiltak unge lovbrytere skal få, sier barneombud Inga Bejer Engh.
«Lite konkret.» «Problematisk.»
Barneombud Inga Bejer Engh er ikke nådig i sin karakteristikk av svarene hun får fra Oslo kommune når hun spør om hvordan unge lovbrytere følges opp av kommunen. Hun mener de ikke blir behandlet likt når det er opp til bydelene å bestemme tiltak, og hun etterlyser en oversikt over hvilke tiltak som er på plass i Oslo i dag.
I et brev til byrådets administrasjon fastslår hun at byrådet har plikt og ansvar for å sørge for et forsvarlig og likeverdig tilbud til unge lovbrytere, uavhengig av hvor i byen de bor.
Barneombudet hadde i mai et møte med byrådsleder Raymond Johansen (Ap), oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). I etterkant fikk hun er skriftlig oppsummering av møtet. Den synes hun var svært lite klargjørende.
– Opp til hver bydel «å finne opp kruttet» på nytt
– Mitt inntrykk er at tiltakene som settes inn, ofte ikke står i forhold til problemene det enkelte barn og ungdom har. Det blir opp til barnevernet i den enkelte bydel å «finne opp kruttet» på nytt i hvert enkelt tilfelle, sier ombudet.
Hun påpeker at en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo fort legger føringer på nasjonal lovgivning.
– Da må vi vite at Oslo gjør det de kan i dag innenfor dagens regelverk, før det tas til orde for mer bruk av fengsel overfor ungdom, sier Engh.
Dette er spørsmålene hun mener ikke å ha fått svar på:
- Hvilke tiltak har Oslo kommune tilgjengelig for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, skadelig seksuell adferd, vold og kriminalitet?
- Hvilke krav til kvalitet, systematikk og evaluering av hjelpetiltak har kommunen til bydelene?
Kommunen viser til at de har bedt bydelene redegjøre for hvilke tiltak de har tilgjengelig i arbeidet med unge lovbrytere. Nå ber barneombudet om å få innsyn i disse redegjørelsene fra bydelene.
LES OGSÅ: – Å sperre ungdom inne får ikke ned ungdomskriminaliteten
– Renner ikke over av melk og honning
Byråd Inga Marte Thorkildsen sier at hun ikke har noe behov for å mene noe om barneombudets karakteristikk av kommunens svar.
Men hun deler barneombudets bekymring over store forskjeller på kvaliteten av tiltakene. Samtidig påpeker hun at Oslo har et styringssystem med parlamentarisme og bydeler. Det vil si: 15 bydeler, 15 barnevernsledere, og disse har igjen vide fullmakter og et stort ansvar.
– Det er generelt store ulikheter i Oslo. Det er noen positive sider ved bydelssystemet og noen klare ulemper. Hvor du står i denne diskusjonen, avhenger nok av hvor du bor.
Thorkildsen ønsker at byrådet skal få mer oversikt og innsikt i arbeidet som gjøres i barnevernstjenestene, og hun er positiv til regjeringens forslag om å styrke kommuneledelsens ansvar for den overordnede styringen av barnevernstjenesten.
Hun understreker at dette ikke må føre til at kommunens øverste ledelse skal blande seg inn i enkeltsaker.
– Jeg må si at jeg har kjent på en frustrasjon gjennom de årene jeg har hatt ansvaret for barnevernet i Oslo. Jeg er øverste parlamentariske leder og kan stilles til ansvar. Samtidig har jeg relativt liten myndighet og innsikt i de vurderingene som gjøres lokalt, sier hun.
– Det er ikke slik at barnevernstjenesten renner over av melk og honning. Det er stor turnover, og mange ansatte opplever jobben som tøff. I tillegg må de ansatte bruke veldig mye tid til dokumentasjonskrav, slik at de får for lite tid med barna, legger hun til.
LES OGSÅ: Brødrene fra Furuset er siktet for to drapsforsøk med kniv siden desember 2017. Politiet fortviler.
Har ikke standardiserte forløp
Barneombud Inga Bejer Engh etterlyser et bedre svar på hvilke krav som settes til faglig kvalitet. Hvis tiltakene som bydelene iverksetter, skal kunne evalueres, må det være en form for felles «faglig veileder, standard eller andre retningslinjer», påpeker hun.
Det er problematisk hvis det er opp til den enkelte bydel å definere sin egen faglige standard, mener hun.
Byrådet understreker i sitt svarbrev at kommunen i liten grad har standardiserte forløp for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til vold, rus og eller annen kriminalitet. Det er den enkeltes bakgrunn og behov som skal legges til grunn.
Til det svarer barneombudet at faste strukturer og forløp er fullt forenlig med å ta utgangspunkt i den enkelte ungdoms særlige behov.
LES OGSÅ: Rekordmange unge gjengangere i Oslo. Men to steder minker ungdomskriminaliteten.
Politiet: Opplever at kommunen ikke har oversikt
Beate Brinch Sand, leder for felles enhet for påtale i Oslo politidistrikt, deler bekymringene for at tilbudene spriker for mye. Hun mener også at bydelene ikke har tilstrekkelige tiltak i dag, men sier dette må følges opp i handlingsplanen til det såkalte Salto-samarbeidet.
– Vi vil følge opp at den kritikken barneombudet her kommer med, blir tatt inn i handlingsplanen. Det er ungdommer som i dag blir idømt ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, men hvor det ikke er tilgjengelig relevante tiltak i alle bydelene som kan legge grunnlag for et liv uten kriminalitet, sier Sand.
Hun peker på at ungdomsstraffen blant annet skal gjenspeile det lovbruddet som er blitt begått, i tillegg til å møte ungdommens behov. Det vil si at hvis en ungdom har begått et lovbrudd knyttet til vold, skal tiltaket være rettet mot volds- eller sinneproblematikk.
– Vi opplever også at kommunen ikke har oversikt over tilbudet til de ulike bydelene, sier Sand.
