Søker seg vekk fra minoritetsskoler

Mortensrud skole har 97 prosent minoritetselever. Det har fått store deler av nabolaget til å ønske seg bort.

– Og nå kommer Stella Mwangi med «Haba, Haba»! Syvendeklassingene styrer skoleradioen Radio M med hard hånd i storefri. Her er det musikk og bursdagsgratulasjoner som dundrer over høyttalerne. Fra høyre Maria Nødtvedt Gundersen, Navina Jegakumaran og David Nadden Eren, som egentlig ikke pleier å være med på radioen fordi jentene alltid skal hviske om «jentegreier» mens de spiller musikk.

— Dette er en veldig kulturell skole. Vi lærer mye når nesten alle er fra forskjellige land, sier David Nadden Eren (13).

— Mange elever feirer id, for eksempel. Da gir alle i klassen id-kort til hverandre. Og i religionstimene er det mange som kan mer enn læreren om noen religioner, sier Maria Nødtvedt Gundersen (13).

Elevrådsrepresentantene Maria Nødtvedt Gundersen, David Nadden Eren og Navina Jegakumaran har bare positive ting å si om å gå på Norges mest minoritetstunge skole. –Jeg husker i fjerde klasse, da hadde vi kulturdag og alle kledte seg ut med kulturklær fra sitt land. Men til vanlig tenker vi ikke noe på hvilket land folk er fra, sier Navina Jegakumaran.

Syvendeklassingene på Mortensrud er enige: Å gå på Norges mest minoritetstunge skole er ikke noe problem.

— Vi tenker ikke så mye på hvor folk kommer fra, sier Navina Jegakumaran (12).

Minoriteter vil bort

Men det er det andre som gjør. Særlig foreldre i nabolaget. Blant høstens kull med førsteklassinger, har 34 av 89 foreldre søkt skolebytte før skolestart. De aller fleste av dem er selv minoritetsspråklige.

— Det er mange, det er klart. Og når vi snakker med foreldrene, oppgir de gjerne at de ikke ønsker å ha sine barn ved en skole med så høy minoritetsandel, sier rektor Leif Arne Eggen.

- Forstår du dem?

— Jeg tenker at alle foreldre gjør de valgene de anser som best for sine barn. Men mitt fokus ligger på å lage en best mulig skole for de elevene som går her, sier Eggen.

Flykter fra flere skoler

Aften har tidligere omtalt foreldre som flytter barna til «hvitere skoler». Årets tall viser at det gjelder opptil 40 prosent i enkelte områder. Og Mortensrud skole er ikke den eneste. 29 av 70 elever som sogner til Tøyen, har søkt skolebytte, og nesten like mange på naboskolen Vahl.

Vi lærer elevene å lese og skrive, så kan de ta integreringen på ungdomsskolen
Leif Arne Eggen, rektor på Mortensrud skole

— Folk flytter, søker skolebytte før skolestart eller underveis i skoleløpet. Det er mange grunner til det, men særlig de som er norskspråklige eller gode i norsk er veldig opptatt av språkmiljøet. Jeg forstår dem, men for skolen er det ikke så positivt, sier Vahls rektor Ragnhild Palm Andersen.

Venner på naboskoler og praktiske hensyn er også årsaker til at foreldre ønsker bytte. Men flere andre skoler bekrefter at foreldrenes ønske om en «hvitere» skole for sine barn er en viktig årsak til den høye andelen som ønsker å bytte.

Hvitere i nabolaget

På Mortensrud søker mange seg til Stenbråten, som ligger i nærheten, og har en langt lavere minoritetsandel. Imidlertid er det ikke alle som vil få ønsket sitt innvilget.

— Jeg vet at Stenbråten ikke har kapasitet til å motta alle som har søkt seg dit, sier Eggen.

Rektoren mener Mortensrud er blitt stigmatisert gjennom stadige medieoppslag og elendighetsbeskrivelser. Han er ikke bekymret over flukten.

— Vi er en veldig god skole for alle som går her. Det finnes god dokumentasjon fra forskningen på at andel minoritetsspråklige har lite å si for elevenes faglige utvikling. Når det kommer til integrering, har våre elever rikelig med muligheter til å møte såkalt etnisk norske på fritiden eller senere i skoleløpet. Satt på spissen kan man si at vi lærer elevene å lese og skrive, så kan de ta integreringen på ungdomsskolen, sier Eggen.

Den samme tilnærmingen har rektor Trond Karlsen på Rommen skole, som ikke har noen etnisk norske blant førsteklassingene som starter til høsten.

50 år for sent

— Hvis man skulle gjort noe med situasjonen, måtte det skjedd for 50 år siden. I dag er det for sent, sier Karlsen. Han er likevel optimistisk med tanke på sine levers fremtid.

— Vårt mandat er å gjøre våre elever til de flinkeste. Vi tenker at hvis skolen gjør elevene flinke, sørger for at de får seg gode jobber og unngår Nav, så blir de integrert i det norske samfunnet, sier Karlsen.

- Skolene blir samfunnets søppelkasse

Skolene må tørre å snakke om utfordringene i lokalmiljøene, mener forsker og groruddøl Ivar Morken.

— Som regel er ikke fremmedfrykt årsak til at foreldre søker skolebytte. Grunnen er ofte at skole- og lokalmiljøene ikke kan tilfredsstille de forventningene foreldrene har til fritidsaktiviteter, vennerelasjoner og norskspråklige miljøer, sier Ivar Morken, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Ofte er det forhold som er utenfor skolens kontroll som er roten til problemet.

— Skolebyttene henger sammen med boforhold og byens boligpolitikk. Skolene blir samfunnets søppelkasse, og får utfordringer de vanskelig kan løse selv, sier Morken, som selv bor og har barn på Furuset.

- Skremmende at noen forsøker å legge lokk på debatten

Han påpeker at minoriteter også søker seg til mer norskspråklige skoler av de samme grunnene. Han anser problemet som akutt i områder der foreldre har mulighet til å sende elever på «hvitere» skoler i nærområdet, som for eksempel på Mortensrud eller Gran.

— Men det mest skremmende er likevel lokket man forsøker å legge over debatten. Foreldre som forsøker å ta opp konkrete problemer opplever ofte lite forståelse fra skolens side. Ofte aksepteres det ikke å snakke negativt om problemer i nærområdet, og en del erfaringer forblir derfor i det skjulte. Skolene og bydelen blir til politiske forsvarere av tingenes tilstand, sier Morken.

Skolene må derfor slutte med «omdømmebygging», som kan fungere som en slags klam hånd på lokalt engasjement og lokal meningsbrytning, mener Morken.

— Det virker kanskje overfor riksmediene å vise til karakternivå og resultater på nasjonale prøver, men ikke lokalt. Det er erfaringsbaserte valg når foreldre ønsker barna sine til en annen skole, sier Morken.