Oslo

Disse prosjektene kjemper om Oslo bys arkitekturpris

Av 29 påmeldte prosjekter til Oslo bys arkitekturpris gikk 14 gjennom juryens nåløye. Nå er de tre finalistene klare.

Oslos nye hovedbibliotek er blant finalistene.
  • Andreas Brattåker Støyva
    Journalist

– Kanskje har kvaliteten på de nominerte aldri vært høyere enn i år.

Det sa leder i Rådet for byarkitektur, Tanja Lie, da de 14 nominerte prosjektene ble offentliggjort i august.

Nå har de strammet ytterligere til og landet på tre finalister: Deichman Bjørvika, Stasjonsallmenningen sør og Vinslottet.

Med Oslo bys arkitekturpris vil kommunen hedre ny, god arkitektur som er et tilskudd til byen og byens utvikling. Målet med prisen er å skape økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem den nyeste og beste Oslo-arkitekturen.

– Jeg skjønner at dette er finalistene, sier Christian Pagh, byutviklingsekspert og direktør for Oslo Arkitekturtriennale. Han har ingenting med kåringen å gjøre.

Pagh har ment at mye av det som bygges i Oslo, gir lite tilbake til fellesskapet og det offentlige rom. Men finalistene får stort sett ros av den danske eksperten.

Pagh er ikke like begeistret for utsiden som innsiden av bygget.

Deichman Bjørvika

I begrunnelsen heter det blant annet at Oslos nye hovedbibliotek er blitt et hus for alle, og at arkitekturen uttrykker åpenhet og likeverd.

«Det er blitt en bystue for innbyggerne, samtidig som bøkene har fått den fremtredende plassen de fortjener. Bygningen har vakker materialitet, stor idérikdom, og er blitt en sterk og tydelig karakter i havnen. Biblioteket er blitt et eventyr å besøke.»

– Arkitektonisk og sosialt er Deichman veldig vellykket som indre rom og bystue. Innsiden av bygget oppleves som organisk og gir en fin opplevelse og ramme for mye forskjellig, sier Pagh.

Pagh er veldig begeistret for innerommet på Deichman Bjørvika.

Til tross for at han er begeistret for innerommet, vil han ikke kalle Deichman en arkitektonisk perle som skaper gode rammer for fellesskap.

– Det er et kjølig bygg fra utsiden. Byrommet utenfor er et stort og ikke så koselig område. Jeg kunne godt tenke meg at livet ute og inne fløt mer sammen, også på Deichman. Men det er et viktig sted for byen og en opplagt finalist.

Stasjonsallmenningen får skryt som byrom og fellesområde.

Stasjonsallmenningen sør

Finaleplassen begrunnes blant annet med at Stasjonsallmenningen sør er blitt det sentrale byrommet og samlingspunktet i den nye bydelen Bispevika. Juryen kaller byrommet et storslått, men samtidig uformelt brukstorg som virker åpent og inkluderende for alle i byen.

«Det er et formmessig gjennomarbeidet, sjenerøst og innbydende sted som oppfyller sin rolle som sosialt byrom på en forbilledlig måte.»

På Stasjonallmenningen er det også en lekeplass.

Pagh har vært opptatt av at Oslo må bli flinkere å utnytte fellesområder som gater, parker og gårdsrom. Det mener han Stasjonallmenningen sør gjør på en god måte.

– Stasjonsallmenningen er et veldig vellykket prosjekt.

Etter å ha hørt deler av innstillingen sier Pagh seg enig.

– Det er et veldig godt byrom i god skala. Det henger fint sammen med bygningene og plassene rundt. Det fungerer også godt med fjorden like i nærheten.

Bruken av Vinslottet bør inspirere både arkitekter, byggherrer og tiltakshavere, ifølge juryens begrunnelse.

Vinslottet

I Bøkkerveien på Hasle ligger det vernede Vinslottet. Det er et ikonisk bygg og landemerke som tidligere huset Vinmonopolets tapperi.

I juryens begrunnelse pekes det på hvordan gamle bygg kan få nytt liv:

Bydelen har fått et fantastisk sosialt midtpunkt i Vinslottet med 220 særegne leiligheter og et nytt handelssentrum.

«Vinslottet er et godt eksempel på at gammel industri er transformert til et sammensatt bomiljø med variert handel. Dette bør inspirere flere arkitekter, byggherrer og tiltakshavere.»

Vinslottet lykkes med å flette sammen bolig og næring, ifølge den danske eksperten.

Pagh synes Vinslottet er en flott bygning.

– Det ligger i et område som er preget av mange generiske prosjekter, og skiller seg ut.

I likhet med juryen peker Pagh på viktigheten av transformasjon. Han mener måten de kombinerer bolig og næring på i et gammelt og vernet bygg, er noe man må bli flinkere til.

– Jeg skulle ønske det var flere steder med den slags funksjonalitet. Det er positivt å flette sammen bolig og næring, og skape plass til ulike typer aktiviteter. Deichman har lykkes med det samme, sånn sett.

Christian Pagh, direktør for Oslo Arkitekturtriennale.

Finalistene viser hva Oslo mangler

Pagh mener finalistene viser mye av det Oslo mangler: helhet, fine boligprosjekter og gode uterom.

– I altfor mange prosjekter forsvinner helheten. Vi ser ofte lite sammenhengende bomiljøer, som på Løren der Vinslottet ligger. Dette er min grunnleggende frustrasjon ved byplanleggingen i Oslo: at ting ikke henger sammen, sier Pagh.

Vinneren av prisen vil kunngjøres 14. oktober, og prisen deles ut av Oslos ordfører.

Les mer om

  1. Oslo
  2. Arkitektur
  3. Byutvikling