Hvit jul blir sjeldnere. Men årets jul kan bli både god og gammeldags, mener meteorologen.

Mange mener å huske at det alltid var snø på bakken på julaften i barndommen. Stemmer det? Vi har gått til ekspertene på hvit jul for å finne svaret.

Siden 1940 har det vært hvit jul med snø på julaften i Oslo to av tre år, ifølge data hentet ved Blindern målestasjon i Oslo. Det beste tiåret for oslofolk med en forkjærlighet for snømenn, var 60-tallet. Da var det snø på bakken hvert eneste år.

Dette tiåret derimot, er historien en helt annen:

Hvit jul er en gjenganger i Aftenposten spalter de siste hundre årene.

Den mest snørike julen siden krigen var imidlertid i 1973 med hele 43 cm snø på Blindern. Da kunne Aftenposten melde at over 300 maskiner og ca. 500 mann var satt i arbeid for å fjerne snøen fra gatene før julehelgen. Man regnet med å måtte kjøre bort 1500–2000 billass med snø hver natt for å rydde gatene.

Også dyrene slet under den store snøjulen. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske måtte da gå ut å anmode om forsiktighet rundt rådyr, elg og hjort. Den dype snøen gjorde at dyrene kunne dø av overanstrengelse dersom de ble skremt.

Året etter var det imidlertid bart igjen, og avisen kunne melde om tåke og dårlig skiføre i Nordmarka.

Det forrige tiåret, 2010-2019, var det dårligste snødecenniet siden 50-tallet. I begge tiårene var det bare snø på bakken i Oslo annenhver jul i snitt.

I 1951 var den snøfrie julen til ekstra bry for to sveitsiske bobslede-eksperter, som Oslo kommune hadde bestilt inn for å konstruere bobbanen til Oslo-OL året etter. Da julen kom hadde de vært her i litt over to uker, men foreløpig ikke fått gjort annet enn å ta det med ro på Trollvasshytta, sto det å lese i Aftenposten.

Ser mørkere ut for hvit jul

Hvorvidt det ligger snø på bakken én dag i året, er likevel langt fra et godt mål på klimaendringer. Samtidig er det tydelig at klimaendringene gjør at vi trolig vil se færre hvite juler fremover.

– Klimaendringene er bekreftet, og kjent for de fleste, sier Unni Nilssen, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan se kalde perioder, som det vi ser nå. I år er det nemlig en kald vind som kommer inn over Norge fra Sibir og øker muligheten for en hvit jul.

– Sibir, med sin permafrost, er som en stor fryseboks. Så om man får rett vindretning, får man kulden derfra innover oss. Da kan det bli veldig kaldt. Men det betyr ikke at klimaendringene ikke er reelle, forklarer hun.

En sammenstilling av to 30-årsperioder som Meteorologisk institutt har laget, viser nemlig en tydelig nedgang i antallet år med hvit jul. Nesten alle målestasjonene meteorologene har sett på, har målt færre hvite juler mellom 1991 og 2020, enn de gjorde for 1961–1990.

De fleste målestasjonene som har sett et uendret eller økt antall snøfylte julaftener, er de som ligger i fjellet, høyt over havet. Disse pleier gjerne ha snø hvert eneste år, og det skal da mer til for å få en julaften uten snø.

Blir det hvit jul i år?

Kulden som kommer inn fra Sibir, øker mulighetene for at 2021 skriver seg inn i rekken av hvite juler.

– Denne julen kan bli litt kald, så sjansen er større for at hvis det kommer nedbør nå, så er den hvit, sier Nilssen, som ser størst muligheter for snø i Nord-Norge.

– På Østlandet er det også ganske sikkert at den nedbøren som eventuelt kommer, kommer som snø.

Og selv om det er en uke til, våger meteorologen seg på å være forsiktig optimist.

– Slik det ser ut nå, kan det komme litt snø på Østlandet allerede på onsdag, og kanskje til og med på julaften. Da ligger det an til hva vi kan kalle en «god gammeldags jul».